Nye krav i arbeidsmiljøloven – koster samfunnet nær kvart milliard kroner

679
Annonse

Nye endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli kan koste næringslivet nær en kvart milliard kroner i økte kostnader, viser anslag fra Regnskap Norge. – Vi har vanskelig for å forstå hvorfor det gjøres så dyrt og tungvint, sier adm.dir. Rune Aale-Hansen.

Hensikten med lovendringen er å ta mer informasjon inn i arbeidsavtalen slik at den blir mer oversiktlig, trygg og forutsigbar.

– Arbeidsmiljøregelverket er allerede i dag komplisert. I vår egen utredning om administrative sanksjoner, har vi avdekket at Arbeidstilsynet er blant de tilsynsmyndigheter som ilegger flest overtredelsesgebyrer i forbindelse med brudd på regelverk. Omfanget skyldes neppe bare bevisst handlinger, men et komplisert regelverk som er krevende å etterleve. Og nå blir det verre, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge, og fortsetter:

– Der en virksomhet før kunne henvise til en personalhåndbok for mer detaljert omtale av leverandør av forsikringer og pensjon, skal leverandør nå nevnes spesifikt og det skal gis en overordnet beskrivelse av hva ordningen består i. Og når virksomheten endrer leverandør må arbeidsavtalene oppdateres. Og det må skje kjapt. Endringer arbeidsforholdet som nevnt i §§ 14-6 og 14-7 skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen endringen trer i kraft.

Avdemokratisering av regelverket

– Frem til nå har arbeidsgiver i mange sammenhenger henvist til personalhåndbok for utdypende informasjon blant annet pensjon, forsikringsvilkår og avvikende arbeidstid (sommertid og vintertid). Dette er ikke lenger tillatt. Alt skal nå innarbeides i arbeidsavtalen, eventuelt i en tariffavtale, forteller Regnskap Norge-direktøren:

– Det er bra med et organisert arbeidsliv, men realiteten er likevel at omtrent halvparten av norske arbeidstakere ikke er fagorganisert og er i prinsippet ikke omfattet av en tariffavtale. Det kan derfor fremstå diskriminerende at en forenklet håndtering av regelverket kun tillates for fagorganiserte arbeidstakere i kontrast til personalhåndbøker som alle kjenner og som gjelder for absolutt alle arbeidstakere. Dette skurrer. Minimum bør vi gjøre i Norge som man har gjort i Danmark, å akseptere fortsatt henvisning til personalhåndbøker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer komplisert og dyrere ved lovbrudd

– Vi har fått et mer komplisert regelverk som allerede er krevende å etterleve. I tillegg har Stortinget vedtatt en eksplosiv økning i rammene for overtredelsesgebyr fra maks 15 G (1 860 420) til 50 G (6 201 400 kroner). Om ikke annet kan vi nok forvente at gebyrene Arbeidstilsynet inndrar i tiden fremover kommer til å stige kraftig. Det er ikke fordi arbeidsgiverne ikke bryr seg, men fordi regelverket er blitt så komplisert at det snart er umulig å etterleve, avslutter Aale-Hansen.

Fakta:

Det er 2,8 millioner arbeidstakere. I snitt anslås merarbeid på endring av en arbeidsavtale (hente den frem, skrive inn endringen(e), lagre, sende til medarbeider, sikre bekreftelse på at medarbeider har sett avtalen) å ta ca. 10 minutter til en kostnad på ca. 8,4 kroner per arbeidsavtale.

Kilde: Pressemelding fra Regnskap Norge

Annonse