En av fire husholdninger økonomisk rammet av korona

145
Annonse

Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.

– Det har vært helt avgjørende at myndighetenes tiltak har kommet tidlig, og at staten har vist handlekraft på måter som vi ikke før har sett, sier Christian Poppe. Foto: Roland Magnusson/Mostphotos

– Det er åpenbart at koronakrisen har ført til at mange er blitt påført økonomiske utfordringer som det vil ta lang tid å rette opp, og en del vil kanskje aldri klare å komme på rett kjøl igjen, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Han er nå ute med del to av en serie undersøkelser om nordmenns økonomi i koronatiden. Den første undersøkelsen målte den økonomiske tryggheten i befolkningen i april, mens den som foreligger nå ser på endringene fra april til juni.

Hver fjerde husholdning er rammet

25 prosent av alle hushold har på et eller annet tidspunkt blitt rammet av koronakrisen gjennom permitteringer, oppsigelser eller tapte næringsinntekter. 18 prosent eller rundt 430.000 av husholdningene er fortsatt er rammet. Antall husstander som er økonomisk utsatte har altså gått litt ned fra april til juni.

– Det har vært helt avgjørende at myndighetenes tiltak har kommet tidlig, og at staten har vist handlekraft på måter som vi ikke før har sett, sier Poppe.

Mangler buffer og låner penger til mat

Selv om myndighetenes tiltak har bremset opp de negative virkningene mener Poppe at krisen på sikt kan føre til større ulikheter i samfunnet. Det kan nemlig ta lang tid å komme seg på fote igjen når økonomien først har kommet i ubalanse.

– 15 prosent av husholdningene har lavere inntekter ved utgangen av juni enn de hadde før krisen. Mange har brukt sparepenger for å klare seg. Ved utgangen av juni hadde 360.000, eller 15 prosent av alle hushold, ingen sparepenger igjen, som er opp fra 9 prosent i mai, sier han.

– 5 prosent må låne til mat og andre nødvendige utgifter, sannsynligvis også av familie og nære venner. Dette er trolig hushold som lever på svært stramme budsjetter.

En av ti har økonomiske problemer

Forskerne deler gjerne befolkningen i tre: de økonomisk trygge, de utsatte og de med problemer. 65 prosent av alle hushold er økonomisk trygge og har ingen problemer med å betale regningene sine. 26 prosent regnes som utsatte, mens de resterende 9 prosentene, nesten én av ti hushold, har til dels store økonomiske problemer.

Rundt 260.000 husholdninger, eller 11 prosent, har betalingsproblemer knyttet til minst én regningstype eller låneforpliktelse.

Sannsynligheten for gjelds- og betalingsproblemer er klart høyere blant de som er blitt rammet av koronakrisen i form av permittering, arbeidsløshet og tapte næringsinntekter.

– Sammenlignet med tidlig i april, er andelen økonomisk utsatte hushold redusert, mens andelen trygge viser økende tendens. Dette tyder på at velferdsstatens tiltak mot koronakrisen har virket. Andelen hushold med økonomiske problemer er imidlertid like stor juni som i april, sier Poppe.

Hvordan blir det framover?

Undersøkelsen viser at det er flere hushold som har trygge eller tryggere framtidsutsikter ved utgangen av juni sammenlignet med tidlig i april. Det er da også en økt andel som mener at man vil kunne overholde sine økonomiske forpliktelser uten vanskelighet de neste tre månedene.

Poppe mener likevel ikke at resultatene ikke viser veldig klare tegn til noe klart vendepunkt til det bedre.

– Velferdsstatens koronatiltak er ikke bærekraftige. De vil bli bygget ned, og det har begynt allerede, sier han.

De arbeidsløse ser for eksempel ut til å få lavere dagsatser fra neste år, og flere av støtteordningene til næringslivet vil falle bort. Dermed vil vi antakelig se flere konkurser og at folk mister jobben.

Staten strammer inn

Videre har koronakrisen kostet staten svært mye i 2020.

– Det er grunn til å tro at stater i mange land – også Norge – vil gjøre innstramminger gjennom å redusere velferdsytelsene. I den grad dette skjer, vil mange av dem som har lite fra før måtte klare seg på enda mindre.

– Sist, men ikke minst, er koronakrisen en katalysator for omstrukturering av næringslivet. I tiden som kommer vil mange derfor være på vei fra en jobb til en annen, og en del vil trolig ikke lykkes fordi de mangler kunnskapen og kompetansen som skal til for å komme over i nye bransjer, eller fordi det lokale tilbudet av jobber blir snevrere.

Kilde: Pressemelding Oslo Met

Annonse