Sterk økning i innmeldte råteskader

676
Annonse

Antallet oppdagede råteskader på norske boliger økte sterkt i første halvår. – Koronapandemien må ta litt av skylden, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Kan viruspandemien som herjer kloden være en del av forklaringen på hvorfor antall meldte råteskader i Norge skyter i været? Ja, mener ekspert og skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

– Sammenhengen er ikke umiddelbart åpenbar. Men når vi ser i vår statistikk at antallet oppdagede råteskader har økt med rundt 30 prosent i første halvår, så mener vi en av forklaringene på dette er at folk tilbringer mer tid i hjemmet, sier Stormoen.

Og når folk er hjemme, kan de omsider iverksette planene de har båret på lenge. Som å pusse opp eller gjøre små utbedringer på boligen.

– Da dukker samtidig råteskadene opp. Det er nettopp når folk inspiserer eller går over boligene sine at de merker at ting ikke er som det skal være, sier Stormoen.

Typiske eksempler er når huseieren ønsker å bytte ut et vindu, et gulv eller en vegg. Under dette arbeidet oppdager man råteskadene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skadene er mindre
Samtidig som antallet skadetilfeller har økt kraftig, er omfanget av de enkelte skadene mindre enn normalt.

– Dette er den gode siden ved saken. Når skadene er mindre alvorlige enn tidligere år samtidig som skadene øker, er det fordi tidspunktet for oppdagelsene er avgjørende for omfanget av problemet. Jo tidligere man oppdager en råteskade, jo mindre får den utvikle seg, forklarer Stormoen.

Hvis 2020 hadde vært et normalt år, ville mange av skadene som er oppdaget og meldt inn ennå ikke vært oppdaget. Altså hadde de langsomt utviklet seg til å bli større og dyrere.

Det finnes ingen absolutte regler for når skadene er å anse som store. En pekepinn kan likevel være at skader det koster 5 000-10 000 kroner å reparere, ikke kvalifiserer som «store skader» i ekspertens øyne.

– Det beste rådet vi kan gi huseierne når det gjelder råteskader, er å sjekke boligen regelmessig. Ved å gå over den et par ganger i året, kan de spare både mye tid og store summer, sier Stormoen.

Ikke tar det lang tid, heller. Bruker du en times tid per år, er mye gjort, mener han.

Når skal du undersøke huset?
Hvis du følger rådet og velger å gå over huset to ganger i året, kan det være lurt å gjøre en sjekk om vinteren og en om sommeren.

– Om vinteren er det snø mange steder i landet, noe som gjør det vanskeligere å oppdage en pågående taklekkasje, men du kan se om det er misfarging og for eksempel rim på kaldloftet. Finner du steder med mye rim når det er kaldt, kan det komme av luftlekkasjer fra underliggende rom. Dette kan komme av mangler ved diffusjonssperren, og forteller deg at du kan stå foran en utbedringsjobb, sier Stormoen.

Samtidig er det vanskelig å kontrollere vegger, tak og andre bygningskonstruksjoner som er dekket av snø. Disse må du derfor heller undersøke om sommeren.

– Jeg anbefaler alle å ta en tur på loftet når det regner. Det er da det er lettest å oppdage vannlekkasjer fra taket. Sommeren er dessuten den rette tiden for en inspeksjon av krypkjelleren. På denne årstida vil du kunne avdekke kondens i krypkjelleren fordi den holder en lavere temperatur og dermed er kaldere enn lufta ute, fortsetter han.

Hvis du av ulike årsaker ikke kan gjennomføre halvårlige kontroller, skal du i det minste prioritere loftet og kjelleren de gangene du gjør undersøkelser.

– Dette er øverst på prioriteringslista. Ta ned loftstigen og skru på lyset! Gå også ned i kjelleren, selv om det er både kaldt og fuktig der – verken dette eller insekter er noe å være redd for. Gå deg også en runde rundt huset på en varm dag, og se etter brudd på takstein eller ødelagt kledning. Det kan lønne seg stort, sier Stormoen.

Slik sjekker du boligen innvendig

  • Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
  • Luftsirkulasjon er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
  • Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
  • Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
  • Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.


For krypkjellere er det viktig å huske på:

  • Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring.
  • Det er viktig med god gjennomlufting.
  • Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere.
  • Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp.

Kilde: Pressemelding fra Norsk Hussopp Forsikring

Annonse