Bukken & havresekken

94
Annonse

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.4.8″][et_pb_row _builder_version=»4.4.8″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.4.8″][et_pb_text _builder_version=»4.4.8″]

Her om dagen satte jeg og Mariannne oss ned for å se på opptaket av møtet i Levekårutvalget onsdag 27. mai 2020. Alle politiske møter blir overført via kommune-TV; et godt bidrag til innsyn og demokrati. Søk på Tysvær kommune.no / politikk og demokrati / KOMMUNE-TV, og finn det aktuelle møtet.

Som siste sak etter en lang møtedag orienterte leder i barnevernet Stine Heinz om  brukerundersøkelsen som munnet ut i en anonymisert rapport. Dette kom som et resultat av ekspertutvalgets kritiske gjennomgang av barneverntjenesten i 2018. Barnevernet besluttet da å tilby en samtale med foreldre som hadde opplevd akuttvedtak (at barna blir tatt fra dem) i perioden 2016-2018. Vi er ett av disse parene. Rapporten er anonymisert, og hovedkonklusjonene er oppsummert på en svært ryddig måte. Det var folkehelsekoordinatoren som nøytral part som stod for gjennomføring av samtalene, samt oppsummeringen, og vi ble møtt på en respektfull måte.   

Barnevernlederen bagatelliserer traumer og feilbehandling                                                                                   

Heinz innledet orienteringen for utvalget med å fortelle at «Den gangen i 2018 hadde det vært litt uro rundt noen saker».  Hvilken bagatellisering og trivialisering! Det er altså slik barnevernlederen anvender sin definisjonsmakt, med lydige politikere på tilhørerplass. De vil så gjerne vise at vi har et velfungerende barnevern, og alle parter strekker seg langt for å opprettholde et slikt inntrykk. Som familie skulle vi også ønske at det var sant. Men vi har opplevd verre utsagn, samt direkte løgner. Våre egne lydopptak av diverse møter med barnevernet var avgjørende viktige for å komme velberget gjennom marerittet. Så nei, kjære politikere – her har det ikke vært «litt uro»; her har det  vært storm! Det kom en bok ut av dette. Og ro blir det ikke før kommunen har gjort opp for seg. Vi krever fortsatt en personlig, offentlig beklagelse fra Tysvær kommune!

Rapporten ble sendt til kommunalsjef Vea Isdahl i begynnelsen av februar, ikke i slutten av februar som Heinz hevder. Så var det taust. Lenge. Vi purret på rapporten flere ganger; forventet at den skulle legges fram for politikerne som har satt i gang hele prosessen. Kommunestyret er øverste organ og arbeidsgiver i kommunen, og som sådan må medlemmene ta beslutninger på et informert grunnlag. Og plutselig, den 6. mai 2020 fikk vi tilsendt rapporten fra Stine Heinz selv. Det fulgte ingen utdypende tekst eller føringer for videre håndtering av denne.

(innlegget fortsetter under annonsen)

Artikkelen fortsetter under annonsen

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.4.8″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.4.8″][et_pb_post_slider include_categories=»11″ _builder_version=»4.4.8″][/et_pb_post_slider][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.4.8″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.4.8″][et_pb_text _builder_version=»4.4.8″]

Innholdet er dramatisk, og støtter til fulle opp om konklusjonene i boka vår «Vi vant over barnevernet» som kom ut i 2019. Det innebar en stor personlig belastning å skrive boka, og alle politikerne har fått et eksemplar. Spørsmålet er om de har lest den, om de virkelig bryr seg og går inn i denne dypt personlige historien. Eller blir det enklere med halvårsrapporter, statistikker og fine formuleringer om «barns beste» fra barnevernets leder?  

Det viser seg at mange flere enn oss har hatt svært traumatiske møter med barnevernet i Tysvær. Stikkord er angst, depresjon, posttraumatisk stress, utrygghet og mistillit i møte med et til tider ubarmhjertig system. Noen vil hevde at dette er normalreaksjoner når barna blir fratatt en. Man kan ikke legge vekt på deres vitnesbyrd i slike situasjoner; det er naturlig at de kritiserer barnevernet. Selv om bevis ikke finnes og dom ikke har falt, kan man på grunnlag av mistanke bortforklare og underkjenne foreldrenes reaksjoner, og mene at dette må de bare tåle! Slik kan både barnevernet og «folk flest» resonnere. Men dersom familienes opplevelser og vurderinger ikke blir tillagt noen vekt, må det stilles spørsmål ved rettssamfunnet vårt. Vi anbefaler derfor at rapporten blir lest av flest mulig. Det er kloke og reflekterte oppsummeringer som kommer fram her. Dette er synspunkt fra personer som anerkjenner tilstedeværelsen av et barnevern, men på helt andre premiss.   

Et spill for galleriet                                                                                                                                                       Slik sett er det bra at barnevernet har tatt tak i mange av disse forholdene og vil rette dem opp. Det viser med all tydelighet at mange feil er begått. Tiltaks- og utviklingsplaner blir utformet, og de tar seg bra ut på PowerPoint-presentasjonene. I motsetning til tidligere praksis blir nå film- og lydopptak iverksatt etter spesielle retningslinjer. Barnevernansatte fra andre kommuner kommer til Tysvær for å lære. Heinz har fått flere administrative funksjoner med to fagledere under seg, for å skape mer avstand til det kliniske feltet og redusere mulige rollekonflikter.     

Politikerne i Levekårutvalget lyttet høflig. Dette høres jo bra ut. Men de kunne knapt stille spørsmål om innholdet i rapporten, for den lå ikke ved saken. På dette møtet var det mange saker og mange rapporter i form av hundrevis av tekstsider vedlagt. Alt ligger på kommunens hjemmeside, under møteinnkalling. Men nettopp denne orienteringssaken manglet vedlegg, og politikerne var derfor prisgitt barnevernslederens eget framlegg i møtet.  

Slikt kalles å slippe bukken til havresekken! Ikke så rart, da, at Heinz gikk raskt forbi det negative innholdet i rapporten. I stedet hadde hun fullt fokus på forbedringspotensialet og ulike punkt i tiltaksplanene. Hun takket for kritiske analyser og rapporter som lå til grunn for disse endringene. Slik sett burde både hun og Tysvær kommune takke Marianne og meg personlig. Alt dette hadde ikke skjedd om det ikke var for vårt engasjement! Vi har stått oppreiste i stormen og tatt en enorm personlig belastning som nå kommer andre til gode. Men både vi og barna våre skulle så gjerne ha vært det foruten. 

Det er svært interessant at mange av punktene i barnevernets tiltaksplan er hentet direkte fra politiets arbeidsmåte. Sitat fra rapporten:

«De foreldrene som hadde erfaring med politiet i denne situasjonen, formidlet at de opplevde at politiet møtte de på en annen og bedre måte enn barnevernet. Noe som ble nevnt er at alt som ble gjennomført av samtaler ble tatt opp, det var separate avhør av foreldrene der det var aktuelt, man kunne få lese gjennom og skrive under på dokumenter, bli enige om det som skulle stå med mer. De opplevde at de ble respektert og møtt med dialog og profesjonalitet, mens de beskriver møtet med barnevernet som «avhør».  

Rapporten er offentlig                                                                                                                                          Det viser seg for øvrig at rapporten ikke er unntatt offentlighet! Kommunalsjef Vea Isdahl uttalte seg omsider om dette under møtet da tilgjengelighet og offentliggjøring ble et hovedtema. Rapporten er også omtalt i Tysvær Bygdeblad der Stine Heinz på sedvanlig måte gjør rede for alle forbedringene som nå blir gjennomført…  I skrivende stund kan vi imidlertid ikke finne rapporten på kommunens hjemmeside, sammen med alle de andre vedleggene som følger sakene i Levekårutvalget.  Derimot vil Heinz` egen PowerPoint-presentasjon ifølge referatet fra møtet bli sendt til alle folkevalgtes ipad. Da må også nevnte rapport, som jo er avgjørende som grunnlagsmateriale, legges ved. Noe annet vil  nettopp vise at kommunal åpenhet og tillit er tomme ord.         

«Åpenhet og tillit». Disse ordene står sentralt i barnevernets utviklingsplan. Heinz behersker de politisk korrekte formuleringene til fulle og vil bare det beste for barn og foreldre… Hvordan kan det da gå så galt, hvorfor er tilbakemeldingene så unisont kompromitterende for barneverntjenesten? Og hvilken ryggrad har egentlig rådmannen med sitt apparat  og ordfører/politikere i Tysvær? Hvorfor er det så vanskelig å si BEKLAGER? Det er ikke til å forstå! Vanlig rettsfølelse er satt ut av spill. Det blir sagt at pengene rår; at det er frykt for erstatningsspørsmål som hindrer rådmann og ordfører i dette. Dersom dèt er tilfellet, betyr det at etiske grunnverdier og foreldre blir ofret for iskalde økonomiske kalkyler. Nettopp dèt er paradoksalt i en sak der millioner av våre skattekroner har rullet fordi barnevernet stod på sitt og til og med nektet å bøye seg for en enstemmig  Fylkesnemd. De anket videre, men fikk av åpenbare grunner ikke medhold. Kommunens iherdige forsøk på å kriminalisere meg slo feil! Det har vært en hekseprosess der både vi og barna og øvrige familie har hatt det svært vanskelig.  

Ordfører og rådmann må beklage                                                                                                                                                  Her er det bare èn ting å gjøre, og det er at Tysvær kommune ved ordfører og rådmann stiller seg bak en klar beklagelse av reelle feil og overgrep mot oss som barn og foreldre. Det nye kommunestyret må ta grep og skjære gjennom! Og formuleringene er viktige. Det holder ikke – som Heinz og andre kommunale ledere ofte gjør – å beklage at foreldrene har opplevd dette vondt og vanskelig. Det er en klassisk manøver for å legge ansvaret over på den andre parten. Det holder heller ikke å gjøre dette til en «massebeklagelse» overfor alle som har vært i lignende situasjoner. Dette er dypt personlig. Vi viser til rådmannen som sa: »Jeg skal være den første til å beklage dersom feil er begått». Nå er det ingen grunn til å vente. Dette handler om rettferdighet og oppreisning. Først da vil  begrepene forsoning og folkehelse få et reelt innhold.

Videre må myndighetene se på selve organiseringen av barneverntjenesten. De har for mange og sprikende oppgaver å ivareta, og for svak kompetanse på så komplekse felt. Fra hele landet kommer lignende rapporter, og Norge har fått flere dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol i Stasbourg.

Feil blir begått. Alltid. Da må folk gjøre opp for seg. Jeg står selv for den linja. Skal det være større krav til meg som enkeltindivid enn til Tysvær kommune?

Slåttevik, 2. juni 2020                                                                                                                                               
Ole Bjelland                                                                                                                                              

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.4.8″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.4.8″][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Annonse