– De har sett at jeg kan lage god kaffe. Så da har jeg blitt kalt for kaffesjefen – Hnytt

Siste:

John Olav har fått sin egen kopp som er merket «sjef».
John Olav har fått sin egen kopp som er merket «sjef».

– De har sett at jeg kan lage god kaffe. Så da har jeg blitt kalt for kaffesjefen

– Alle dem som jobber her betyr enormt mye for meg. De stiller opp når jeg trenger det, sier John Olav Størkersen.

ÅKREHAMN: Det er fredag ettermiddag og en hvit varebil rygger inn mot varemottaket til kafeen, Håpets Havn på Åkra. En gjeng mannfolk løfter den ene kassen etter den andre ut av bilen og bærer inn på lageret og kjølerommet like innenfor.

– Her er det både kjøtt, fisk og forskjellige oster vi har fått på runden i dag, forklarer John Olav Størksen.

Sammen med sine frivillige kollegaer på kafeen har han denne dagen vært en tur til Frakkagjerd, til Haugesund og rundt til butikker på Karmøy for å hente matvarer som de har fått, og som skal deles ut til trengende i lokalsamfunnet.

– Det er veldig travelt, men det er verd det, konstanterer 31-åringen og tar seg en velfortjent fem-minutter.

(Saken fortsetter under bildet)

Nye varer hentet fra butikkene. Her blir de sortert og klargjort for utlevering.

Kaffesjefen

Her lukter det nytraktet kaffe mellom veggene, og noen boller de tidligere har fått fra en lokal butikk, ser fristende ut der de ligger på benken.

John Olav løfter kaffekoppen og tar seg en god slurk. I kafeen finnes titalls av samme kopp med firmalogo på, men kun en av dem er tydelig merket med «sjef». Hvem denne tilhører vet alle som kommer innom dørene her i gården.

– De har sett at jeg kan lage god kaffe. Så da har jeg blitt kalt for kaffesjefen, forklarer han.

(Saken fortsetter under bildet)

Det blir noen liter kaffe på håpets Havn i løpet av uka. John Olav sørger for at ingen går tørste herfra.

Å være kaffesjef på denne kafeen er en jobb John Olav tar på største alvor. Hver eneste kveld, syv dager i uken låser han opp dørene til kafeen. Deretter bærer det rett til kjøkkenet hvor det måles opp med filtermalt og trakterne skrus på. I løpet av kveldene er kaffen og de gode samtalene rundt bordene noe av de viktigste holdepunktene i en krevende hverdag for mange av dem som kommer hit.

Slik var det også for John Olav da han kom til Håpets Havn første gang for halvannet år siden.

– Den omsorgen jeg får her er helt fantastisk. Alle dem som jobber her betyr enormt mye for meg. De stiller opp når jeg trenger det, sier han.

Hjerterom

De frivillige medarbeiderne som jobber her har blitt som en eneste stor familie som bokstavlig talt holder hjertedøren åpen for alle. I tillegg til samlingene rundt bordene deler de ut mat hver onsdag til dem som ikke selv har mulighet til å handle i butikken av økonomiske årsaker. Noen får kjørt varene hjem fordi de ikke kommer seg ut på egen hånd. Og i julen serverte de pinnekjøtt og desserter, og sørget for at alle som kom innom dørene fikk julegaver med seg hjem under armen.

1. juledag ble det holdt juleaften på håpets Havn. John Olav var en av dem som stilte opp.

John Olav forteller at han selv har vært heldig på mange måter i livet. Han beskriver foreldre og søsken som fantastiske,  og vet nesten ikke hva godt han skal si om oppveksten sammen med dem hjemme på Vea. Situasjonen var en helt annen på skolen der der de faglige utfordringene satte sitt preg på hverdagen. Bedre ble det da han i voksen alder fikk muligheten til å jobbe, og flere i lokalsamfunnet vil nok huske å ha møtt ham i butikk-uniform, og med en hjelpende hånd gjennom flere år.

– God ressurs

Men det var først på Håpets Havn at han gikk til topps i systemet, som sjef for kaffekokingen og med ansvar for å låse opp dørene på kveldstid. Her er de full av takknemlighet for innsatsen han legger ned, den ene kvelden etter den andre.

– Han er pliktoppfyllende og god å ha med på laget. Han sprer god stemning og vi ser at han har funnet plassen sin. Det er utrolig kjekt å ha ham med oss, og han er virkelig en god ressurs, sier styreleder på Håpets Havn, Siv Elisabeth Risdal.

Selv etter mange lange kvelder både ukedager og helger, har ikke kaffesjefen planer om å pensjonere seg med det første.

– Jeg kommer til å være her til de sparker meg ut. Nei da, jeg bare tuller. Jeg tenker det er viktig å ta et steg om gangen, sier han.