Hjemmet er som en tidsreise tilbake til 70-tallet – Hnytt

Siste:

Hjemmet er som en tidsreise tilbake til 70-tallet

Fra utsiden ligner det hvite huset de andre i rekka, men når døren åpnes blir en møtt av et lekent hjem i alle regnbuens farger.

BOLIG OG INTERIØR: – Det er ofte vi får høre «årh, det er akkurat som å være hjemme hos farmor», ler Susann Haaland Olsen.

I et rekkehus i Haugesund bor norheimsjenta sammen med samboeren Daniel, sønnen Ludvik og hunden Kompis. Huset fra 60-tallet har Daniel renovert etter han kjøpte det, men stilen den er den samme.

– Vi har jo en retro 70-talls stil. Hvis vi legger ut bilder er det flere som har spurt hvilken kafé vi er på. Det tar vi som et kompliment. Vi vil jo at folk skal kunne senke skuldrene og ha det koselig her, forteller hun.

– Hvorfor 70-tallet?

– Det er jo det at vi synes det er fint. Så er det noe vi gjerne ikke ser så ofte, noe som sikkert er litt av det som tiltrekker oss også, fortsetter hun.

– Det blir en skattejakt

Det meste av møbler og interiør i hjemmet er kjøpt brukt. Og Susann og Daniel har ikke hastverk med å finne det de er på leit etter.

–  Det blir jo en skattejakt, noe som gjør det litt spennende. Vi har ikke noe hastverk, sier Haaland Olsen.

Et av de nyeste tilskuddene i huset er den knæsj grønne sofagruppen.

– Slik som sofagruppen Daniel fikk av meg til jul. Da hadde jeg leita etter sofagruppe i to år. Vi har jo hatt noe annet å sitte i i mellomtiden, men det er liksom det at det haster aldri. Kommer vi over noe så er det «yes». Da kan vi slå til og det er veldig kjekt, fortsetter hun.

Bedre samvittighet

I tillegg til spenningen med skattejakten er det også den miljøvennlige siden av gjenbruk som fenger det unge paret.

– Det er utrolig viktig for oss! Når vi kjøper noe brukt så er det allerede produsert. Mye av det er også veldig solid. Det har allerede levd i 50 år og da varer det i 50 år til, tror vi. Det er litt motiverende det også. Å klare å ta vare på det og håpe at det lever lenge, smiler Susann.

Hennes favorittplasser for finne brukte skatter er på ABR-senteret på Karmøy og AFFI i Haugesund. Over de siste årene har Susann merket at gjenbruk stadig har blitt mer trendy, og møter hun kjensfolk på bruktbutikken jubler hun.

– Jeg synes gjenbruk blir mer og mer godtatt. Møter jeg noen jeg kjenner på en bruktbutikk tenker jeg bare YES, sier hun gira og tilføyer: – Det er kjempekult! Fortsetter vi slik som dette og det blir enda mer trendy så må de jo slutte å produsere så masse nytt. Håper jo på det. Vi må jo starte en plass. 

Og mens andre på Susann og Daniels alder scroller gjennom Instagram og Facebook, bruker de mer tid på FINN.

– Vi elsker FINN. Det blir ofte til at vi sitter og sender finn-annonser til hverandre.

Droppet TV’en

I stuen høres lyden av dempet musikk fra en platespiller. TV’en, den må man leite lenge etter. I en tid hvor folk går til anskaffelse av flere skjermer i hus, har Daniel og Susann valgt å gå motsatt vei.

– Vi var veldig enige om at vi skulle ikke ha TV. Vi vil ikke ha det fokuset, det blir for mye støy for oss. Vi er veldig glad i musikk så vi har heller det gående.

Hun tror at vi til tider kan bli litt for opphengt i TV’en.

– Jeg merker at istedenfor at vi setter på den boksen, og at vi da gjerne faller litt bort og glemmer samtalen så er vi mer tilstede nå. Vi blir ikke forstyrret og kan ha fokus på samtalen.

Og skulle behovet for å se en film eller serie melde seg er det ikke krise.

– Vi har jo Ipad. Så kan vi heller se på den, men til vanlig blir det musikk.

Personlig og unikt

På si jobber Susann som illustratør, noe som viser igjen i huset. På veggene henger det flust av fargerike illustrasjoner. Og kunsten, den pryder også andre hjem på Haugalandet.

– Jeg får ofte veldig god kontakt med kundene mine, og får gjerne tilsendt bilder fra når folk har hengt bildet på veggen. Jeg føler meg veldig heldig som får sett hvordan bildene blir sammen med andre stiler, og hvordan alt glir sammen, forteller hun.

Illustrasjonene er like fargerike og lekne som hjemmet forøvrig, men fargelei blir hun ikke.

– Det er kanskje litt klisje, men for hvert hvite ark jeg tar frem så er det en ny mulighet. Da kan jeg dæsje på med farger og fasonger, jeg har alltid muligheten til å skape noe nytt. Det er det som driver meg.

Ingen regler

Det er tydelig at det finnes lite regler når det kommer til interiøret hjemme hos den lille familien. Da trappeoppgangen ble for hvit ble valget rett og slett å ta frem tusjen og begynne å tegne.

– Vi angrer litt på at tapeten i gangen ble malt over, derfor holder vi på å tegne på den nå. Det er skikkelig gøy, og Daniel lar seg rive med han også, sier Haaland Olsen og legger til: – Så etter Ludvik har sovnet om dagen så er det frem med tusjen og på an med en gang, ler hun.