– Ønsker å se hvor langt jeg kan komme – Hnytt

Siste:

Markus Aarøy Vikse.
Markus Aarøy Vikse.

– Ønsker å se hvor langt jeg kan komme

19 år gamle Markus Aarøy Vikse fra Åkrehamn drømmer om å leve av nysirkus og musikk.

KULTUR: En kaffekopp i handa. «Hei», sier han. Markus Aarøy Vikse går i gangene på Skeisvang videregående skole i Haugesund. Åkrabuen med det halvlange, blonde håret er i startfasen på det han håper en dag blir hans levebrød; nysirkus og musikk.

I 5. klasse ble han introdusert for diabolo, et sjongleringsinstrument, og da var det gjort.

– Jeg ble hektet og klarte ikke å slutte og øve. Så traff jeg på Flaks Sjongleringsgruppe, som reiser rundt på skoler og jobber med sjonglering, nysirkus, kurs og forestillinger, forteller han.

– Det var der jeg begynte å se hva sjonglering kan være, legger han til.

– Hva kan det være?

– Det er en disiplin innenfor nysirkus. Det er et forholdsvis nytt begrep i Norge i hvert fall, men det er et kunstuttrykk som for eksempel teater, dans eller musikk. Det er sirkusdisipliner som i et tradisjonelt sirkustelt, men det er på scener og det er et budskap og en mening og en måte å uttrykke kunst på. Det er ingen elefanter og dyr og sånt som folk kanskje tenker når de hører nysirkus eller sirkus, forklarer han.

Markus Aarøy Vikse på scenen med Pollution.

Liker seg på scenen

Det er ikke bare sjonglering og nysirkus Vikse brenner for. Musikk er også noe som står han nært – en lidenskap som ble til ved en tilfeldighet.

– Det var bare en sånn tullegreie at en kompis spurte om vi ville lage band Jeg sa nei egentlig, men så gjorde vi det likevel. Så ble det altoppslukende. Siden det har jeg spilt i veldig mange band. Jeg har begynt på musikklinjen og har blitt hektet der også, sier han og tar seg en sipp med svart.

Nå spiller Vikse i fire band, Spetakkel, Pollution, Linn Isabel Eielsen og Emilie Østebø.

– Jeg liker å lage ting og gjøre ting. Jeg må alltid ha noe å gjøre på. Alltid ting som skjer. Jeg har alltid likt å være på scenen og liker scenen veldig godt, forteller han.

Å stå på scenen og fremføre noe beskriver han som et adrenalinkick. Eller kanskje at han havner i en boble.

– Ja, det er på en måte det. Jeg blir på en måte sugd inn i det. Det er ganske befriende, synes jeg. I hvert fall når det er noe jeg kan stå for eller er fornøyd med, kommenterer han, før han tar seg en kunstpause.

– Det e någe med det. Kjekt ó, sier han på tykk Åkra-dialekt før han ler, og legger til at han også prøver å få med seg alt han kan av konserter og forestillinger.

Markus Aarøy Vikse under fjorårets Uhøvla Julagarp.

Vil skape inntrykk

Han innrømmer at det er kanskje noen som synes det er en smule rart med sjonglering, men han selv synes det er kult.

Under ordføreren i Karmøy sin nyttårsmottakelse i desember i fjor mottok han kulturstipend fra kommunen og fremførte et verk der han kombinerte både gitarspilling og nysirkus.

– Jeg liker den kombinasjonen godt. Hvis jeg har solo-opptredener så gjør jeg ofte det, at jeg spiller inn musikken selv live og looper det samtidig som jeg gjør sjongleringen min. Da får jeg en annen type kontroll og helhet over det. Samtidig som det er en liten restriksjon også. Det er vanskeligere da. Det hadde være lettere å få noen til å trykke på «play». En må jobbe rundt det og finne løsninger for når jeg kan gå til kjeglene og gitaren. Jeg liker den tanken. En kan gjøre ganske masse med bare en person, forteller han.

Håper å kunne leve av drømmen

Selv om han bare er i startfasen, så er han klar på at han ønsker en karriere utav nysirkus og musikk.

– Det er jeg 100 prosent motivert til å gjøre og få til. Det er planen, at jeg til slutt skal bli artist på det planet at jeg kan leve av det, sier han bestemt.

Og for å gjøre det ser det ut til at Haugalandet kan bli en kreativ sjel fattigere i fremtiden.

– Jeg har jo lyst til å komme meg vekk fra Haugalandet på en måte. Norge også egentlig. Jeg har lyst til å komme meg ut i Europa. Jeg er veldig keen på å komme meg til en større plass, sier han, og legger kjapt til:

– Men jeg liker Åkra også da. Det er en kjekk plass med fine folk jeg kjenner.

Med selvinnsikten på plass erkjenner han at han er «bare» 19 år og har god tid på seg til å utvikle seg videre, og det er nettopp det han ønsker å gjøre. Han har likevel høye ambisjoner.

– Akkurat nå ønsker jeg å se hvor langt jeg kan komme og hva jeg kan lage og få utav meg selv. Jeg er fortsatt – og kommer til å være det lenge – i en sånn fase der jeg utvikler meg selv, forteller han.

Kaffekoppen nærmer seg slutt, men hvis det er en ting han ønsker å få utav sin fremtidige karriere, så er det å få folk til å forstå seg på hva nysirkus er.

– Jeg er litt opptatt av den saken i Norge. Fordi Norge ligger langt bak i forhold til hva folk tror nysirkus er. Når jeg tenker sirkus så tenker jeg svære, vakre forestillinger med store kompanier og ekstrem disiplin og kunst. Det er kunst, sier han og tar en siste slurk av den nå lunkne kaffen.

– Men jeg vet ikke. Jeg er bare en gutt som sjonglere, avslutter han beskjedent med et smil.

Markus Aarøy Vikse.