Jeg er så glad for omkjøringsveien... – Hnytt

Siste:

 Killingtjørnkrysset sør føreløpig per 04.02.2019. Illustrasjon Cowi
Killingtjørnkrysset sør føreløpig per 04.02.2019. Illustrasjon Cowi

Jeg er så glad for omkjøringsveien…

MENINGER: …for den skaper engasjement. Et brennende engasjement vi knapt har sett maken til på Haugalandet. Noen er for og andre mot, men felles for oss alle er at vi bryr oss. Og er det noe vi trenger akkurat nå, så er det at vi bryr oss. Helst mye, høylytt og konstant.

I tillegg trenger vi å løfte blikket. For dette handler om så mye mer enn noen få kilometer med vei. Det handler om hvilke verdier vi har og hvilken fremtid vi vil skape for barna våre.

I oktober i fjor kom FNs klimapanels (IPCC) rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Rapporten er basert på 6000 vitenskapelige studier.

For de som fortsatt er i tvil, betyr forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming blant annet at flere hundre millioner færre mennesker blir utsatt for ekstremtørke, hungersnød og dødsfall på grunn av hete og halvparten så mange arter blir truet.

Når det gjelder arter, kom det internasjonale Naturpanelet (IPBES) for nesten et år siden med en rapport om det globale biomangfoldet. Rapporten er et resultat av at 550 forskere fra 100 land gikk gjennom over 10 000 vitenskapelige artikler.

Konklusjonen deres er at ødeleggelse av naturområder allerede rammer over tre milliarder mennesker og at tapet av naturmangfold truer både økonomien, matsikkerheten, livskvaliteten og -grunnlaget vårt. Vi bør derfor følge en av rapportens hovedkonklusjoner som er at vi må verne naturområder. Særlig dersom alternativet er å lage en vei som det ikke er behov for.

Ifølge Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er arealendringer, som for eksempel nettopp veiutbygging, den viktigste årsaken til at arter utryddes. Men hvorfor er det så viktig med noen hubroer og litt kystlynghei da? Jo, ifølge Sabima, blir naturen mer produktiv og robust når artsmangfoldet er intakt. Og er det noe vi trenger for å takle et stadig tøffere klima, så er det en robust natur som kan beskytte oss mot ekstremvær som følge av klimaendringene. Her har vi alle et stort ansvar, for dagens situasjon er at arter dør ut tusen ganger raskere enn normalt og vi er derfor midt i det som er betraktet som den sjette masseutryddelsen.

Vi er alle avhengige av naturens økosystemtjenester, som drikkevann og pollinering av matplanter. Disse tjenestene krever intakte økosystemer og vi kan derfor ikke ødelegge natur vi har lite igjen av, som for eksempel kystlynghei, av den enkle årsak at da risikerer vi å miste de tjenestene naturtypen gir oss. Og hvor smart er det å ødelegge matjord i et land med kun tre prosent dyrket mark, når tap av dyrkbar jord vurderes som en like stor trussel som klimaendringene?

Forrige uke kom Verdens Meteorologiorganisasjon med en pressemelding om at de siste fire årene er de varmeste noensinne registrert og at de 20 varmeste årene som er registrert er blant de 22 siste. Og ja, det finnes fortsatt noen klimafornektere, men de begynner heldigvis å bli like få som dem som tror at jorda er flat.

Med fjorårets tørkesommer er fornektelsens tid omme og da kan vi ikke bare fortsette som før og tro at det på magisk vis vil føre til et annet resultat enn der vi har havnet i dag. Dette vil kreve en omstilling uten sidestykke og en evne og vilje til mer nøysomhet i alt. Det vil også kreve modige politikere som tør å ta upopulære avgjørelser for et felles beste. Vi kan for eksempel ikke bare lage en vei til én milliard fordi det er kjekt å ha.

Det hjelper lite med noen minutter mindre kjøretid hvis det helt unødvendig raserer natur som vi er avhengig av. Særlig når det finnes et mer bærekraftig alternativ. I en tid hvor alt skal gå fortere er det viktig å stoppe opp og spørre seg selv om alt virkelig blir så mye bedre bare en får noen minutter mindre kjøretid? Kanskje en heller, som ellers i livet, burde ha fokus på å ta godt vare på og være takknemlig for det en har, særlig når en er så heldig å bo i det som FN stadig kårer til verdens beste land å bo i?

Og hvor godt er en egentlig rustet for fremtiden hvis en tar utgangspunkt i at fremtiden vil innebære akkurat samme utvikling som nåtiden? Er ikke det litt kortsiktig tankegang i dagens verdenssituasjon hvor vi allerede blir utsatt for store endringer om vi ønsker det eller ei?

Avslutningsvis kommer derfor en oppfordring til å bli med på protestmarkeringen mot omkjøringsveien utenfor Karmøy Rådhus mandag 11. februar kl 17:30 (https://www.facebook.com/events/573808606413434/) og følgende kloke ord fra klimaaktivisten Greta Thunberg: 

«Så vi kan ikke redde verden ved å følge spillets regler. Reglene må endres. Så vi har ikke kommet hit for å be verdens ledere om å ta vare på vår fremtid. De har ignorert oss før, og de vil gjøre det igjen. Vi er kommet hit for å fortelle dem at forandringen kommer enten de liker det eller ikke. Folket vil ta utfordringen. Ettersom våre ledere opptrer som barn, må vi ta ansvaret som de burde tatt for lenge siden.»

Skrevet av Ineke de Rezende, Leder Naturvernforbundet Haugalandet

Innlegget ble først publisert på Naturvernforbundet Haugalandet sin Facebookside.

Kilder:
https://forskning.no/miljopolitikk-naturvern-klima/fns-klimarapport-om-15-gradersmalet–det-er-viktig-a-ha-et-mal-selv-om-svaert-fa-tror-at-det-er-mulig-a-na-det/1247278

https://www.ipcc.ch/sr15/

https://www.ipbes.net/news/media-release-biodiversity-nature%E2%80%99s-contributions-continue-%C2%A0dangerous-decline-scientists-warn

https://www.sabima.no/hva-er-naturmangfold/

https://www.aftenposten.no/viten/i/abb7/Tap-av-dyrkbar-jord-er-en-like-stor-trussel-som-klimaendringer

https://c402277.ssl.cf1.rackcdn.com/financial_reports/27/reports/original/WWF_AR_2016.pdf

https://forskning.no/naturressursforvaltning/hvorfor-greier-vi-ikke-a-ta-vare-pa-dyrene/264925

https://www.fn.no/Nyheter/WMO-De-siste-fire-aarene-er-de-varmeste-som-er-registrert

http://hdr.undp.org/en/2018-update