«Et skoleeksempel på dårlig planlegging» – Hnytt

Siste:

Illustrasjon: Killingtjørnkrysset øst føreløpig per 04.02.2019. Illustrasjon Cowi
Illustrasjon: Killingtjørnkrysset øst føreløpig per 04.02.2019. Illustrasjon Cowi

«Et skoleeksempel på dårlig planlegging»

MENINGER: Ordfører Jarle Nilsen skal ha takk for sitt innlegg om omkjøringsveien. Men det er dessverre ikke noe nytt han kommer med – verken når det gjelder argumentasjon eller oppklaringer. I bunn og grunn er omkjøringsveien et skoleeksempel i hvordan man ikke bør planlegge et prosjekt. Hovedproblemet var, og er fortsatt, at prosjektet var en forutsetning for at Karmøy kommune skulle bli med i Haugalandspakken – og dermed ble vurderingen av de ulike alternativene heller aldri reell fra starten av.

Ledende skudenespolitikere ville i sin tid spare noen minutter på sin ferd nordover (det ligger an til ca. 4 minutter nå), og Nilsen har samtidig sett sitt snitt til å bruke veien som en brekkstang for byutvikling av Åkra (forenkle omregulering av LNF til bolig og næring) – noe han heller ikke legger skjul på i sitt siste innlegg.

For det første; bompenger skal ikke brukes til byutvikling, og det er heller ikke noe klokt valg å la omkjøringsveien være det ledende premisset for all fremtidig byutvikling av Åkra. Dette er oppskriften på at byen vil bre seg enda mer utover (uten et veldefinert sentrum), og i stedet for å knytte sammen ulike deler av byen – ender man opp med å bygge nye barrierer (dvs. de nye veiene).

Hovedproblemet med at prosjektet var en forutsetning for å bli med i Hauglandspakken, er altså at en reell vurdering verken av nytteverdier eller av alternativer til omkjøringsveien ble foretatt. Omkjøringsveien skulle simpelthen bygges siden dette var en forutsetning for at Karmøy kommune ble med i Haugalandspakken. Dette medførte at man hoppet bukk over de alternativene som både er rimeligere og sannsynligvis bedre; et utvidet 0+-alternativ (Åkrapakken), en omkjøringsvei fra Åkra ungdomsskole til Veakrossen (alternativ 3 redusert), eller en omkjøringsvei fra Åkra ungdomsskole til Heia (alternativ 4 redusert). Diskusjonen burde nå handle om disse tre alternativene, men i stedet tviholder ordføreren på de opprinnelige planene – dvs. alternativ 3.

Figurtekst.

Slik kan alt. 3 redusert (blå og ev. gul) og alt. 4 redusert (blå, oransje og ev. gul) se ut. Stiplet linje indikerer at her bør miljøtunnel(er) og/eller miljøkulvert(er) på plass.

Jeg skal i de følgende syv punktene redegjøre for hvorfor diskusjonen bør handle om de tre nevnte alternativene – hvorav dessverre kun alt. 3 redusert er med i den pågående reguleringsprosessen (etter krav fra departementet) – og altså ikke om en full omkjøringsvei. Jeg har også krydret med noen spørsmål, hvorav noen bør stilles til representanten fra Statens vegvesen, som skal redegjøre om reguleringsprosessen for kommunestyret den 11. februar.

Kostnader. Siden 2010 har prisen på prosjektet nesten tredoblet seg (702 mill. kr i 2018 versus 226 mill. kr i 2010) – og det er før reguleringsplanen er lagt frem. Den dramatiske kostnadsøkningen burde i seg selv være grunn nok til å revurdere prosjektet, men det virker ikke som at ordføreren har noen som helst betenkeligheter med å sende den økte regningen videre til bilistene. Spørsmål: Hvorfor har prisen på prosjektet nesten tredoblet seg, og hvilken pris kan forventes når reguleringsplanen legges frem?

Trafikksikkerhet. En av hovedmålsettingene med prosjektet er å redusere antall trafikkulykker. Hvis man studerer ulykkesstatistikk og sammenligner med tilsvarende områder eller strekninger andre steder i kommunen, så viser det seg imidlertid at strekningen ikke er spesielt ulykkesbelastet. For eksempel er det omtrent like mange ulykker i Koperviksområdet, og omtrent like mange på den like lange strekningen Eide-Håvik. Norheim har for øvrig ca. tre ganger flere ulykker enn Åkra (Tjøsvold). Det viser seg også at antall ulykker på strekningen Ådland-Veakrossen har gått ned de senere årene. I tillegg viser nytte/kostnadsanalysen at alt. 3 redusert omtrent er like god på å bedre trafikksikkerheten som alt. 3 er. Spørsmål: Hvorfor gjøres det ingenting langs eksisterende vei for å få ned antall ulykker ytterligere (f.eks. lager avkjørselsfiler, underganger, bedrer belysning osv.)?

Trafikkmengde. Det første som burde vært sjekket før man satte i gang med prosjektet, var å finne ut hvor stor gjennomgangstrafikken er. Dette kunne man funnet ut omtrentlig ved å sammenlignet passeringer gjennom bomstasjonen på Liknes med passeringer på Veasletta. Dette har så vidt meg bekjent ikke blitt gjort, og veivesenet gjetter derfor bare på hvor mange som kommer til å få bruk for omkjøringsveien. Veivesenet innrømmer samtidig at deres modeller i for liten grad fanger opp internkjøring på Åkra, når de beregner seg frem til trafikkmengde på omkjøringsveien (og dermed når de beregner trafikkreduksjon på eksisterende vei). Et annet interessant moment er at trafikktellingene som ble foretatt høsten 2017 i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, har avdekket at trafikkmengden i søndre del av traséen (Ådland) er ca. 4000, noe som er betydelig mindre enn hva veivesenet tidligere har sett for seg (ref. konsekvensutredningen fra 2010). Reduksjonen i søndre del medfører at anslagsvis ca. 3000 biler pr. døgn vil benytte denne delen, mens midtre del får anslagsvis 4500 biler pr. døgn. Spørsmål: Hvorfor har man i det minste ikke funnet ut hvor stor gjennomgangstrafikken er? Og har det ikke noen betydning at trafikkgrunnlaget sør for Åkra har blitt redusert siden 2010? Og har man ikke tenkt å gjøre noe i Åkra sentrum når omkjøringsveien har blitt bygget? Mye av trafikken (det meste?) vil jo fortsatt bli værende der den er i dag.

Fremtidens behov. Veien begrunnes ofte med at man må bygge for fremtidens behov. Om ordføreren og andre forkjempere for prosjektet hadde tatt en aldri så liten titt i Statistisk sentralbyrås statistikkbank, så hadde de sett at folketallet sør for Åkra har vært stabilt de senere årene, og at Skudeneshavn har en påfallende stor andel eldre mennesker sammenlignet med bl.a. andre deler av Karmøy. Dette betyr at det vil ikke bli noe større behov for den søndre delen av omkjøringsveien i all overskuelig fremtid – kanskje behovet til og med vil bli redusert. Spørsmål: Kan ordføreren forklare meg og andre hva man skal med en omkjøringsvei sør for Åkra ungdomsskole?

Friluftsliv og støy. Før bygget man veier der det var behov og der det landskapsmessig var naturlig å bygge veier. I dag tegnes veien på et kart av personer som ikke engang kjenner de lokale forholdene; og man blir man nødt til å tilpasse terrenget til veien – ikke omvendt. Dette er årsaken til at veien gjennom store deler av traséen vil havne oppå høye fyllinger – noe som medfører at den vil bli kolossalt fremtredende i landskapet, i tillegg til at støyen fra trafikken vil være hørbar over store deler av Åkramarka. Både visuelt og støymessig vil den være en katastrofe for alle dem som bruker Åkramarka til turer og rekreasjon. Spørsmål: Kommer veivesenet til å bygge støyskjermer også mot turområdene?

Biologisk mangfold. Siden kommunedelplanen ble presentert i 2010, har det skjedd ting både i norsk natur og i norsk naturforvaltning. For eksempel har vipa rykket kraftig oppover på rødlista siden den gang, og den er nå listet som sterkt truet. Omkjøringsveien vil påvirke ca. fem vipelokaliteter negativt. I tillegg har man siden den gang funnet ut at det aktuelle hubroterritoriet kanskje er Norges mest produktive, noe som gjør det særlig verdifullt og viktig å ta vare på, også i et nasjonalt perspektiv. Et tredje moment er at naturtypen kystlynghei siden den gang har fått status som en utvalgt naturtype, og naturtypen er dermed beskyttet i medhold av en egen forskrift. Spørsmål: Hva, rent konkret, skal gjøres for å ta vare på Åkras siste viper og for å ta vare på hubroene i området?

Matjord og landbruk. Regjeringen har de senere årene strammet inn på jordvernpolitikken. Det vil si at de har som mål å redusere nedbygging av dyrka mark. Dette har å gjøre med både klimaendringene, som etter hvert vil gjøre matjord mer og mer verdifull, og med at vi allerede har bygget ned mye matjord i Norge. Når ordføreren skriver at «omkjøringsvegen kan bli en «marka grense» mot øst og legge til rette for fremtidig boligetablering fra sentrum og østover», så kan man jo undres på om ordføreren i det hele tatt har fått med seg regjeringens innstramminger på dette området. Spørsmål: Hvor mange dekar dyrka mark vil gå med i prosjektet?

Det er disse foregående temaene og spørsmålene Nilsen må diskutere i media, ellers bommer han på blinken. Og fortsetter han å bomme på blinken, så bør velgerne til høsten vise ham hvor blinken er. Karmøy er ikke tjent med å ha politikere som kun jobber for sine egne prestisjeprosjekter, koste hva det koste vil. Karmøy trenger politikere som lytter til og vurderer argumentasjonen som kommer frem i den friske og fine diskusjonen som nå pågår, og som gjør seg opp en egen mening basert på all tilgjengelig kunnskap – slik Venstre og Fremskrittspartiet på en forbilledlig måte gjorde sist høst.

Et par ting som ordføreren glemte å nevne – eller som han kanskje ikke er opplyst om. Sivilombudsmannen er ikke ferdig med saken; de vurderer nå merknadene til klagerne på vedtaket fra departementet. En annen ting som ordføreren også hopper galant over, er at departementet i reguleringsplanen forutsetter at det «gjennomføres nødvendige tiltak for å avbøte, restaurere og kompensere belastningene på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven §§ 10-12», og at «departementet forventer derfor at man i reguleringsplanen unngår verdifull natur og gjennomfører en god terrengtilpasning, bruker miljøkulvert for å minimere tap av kystlynghei, av hensyn til naturreservatene minimerer påvirkningen av hydrologien i området, og vurderer og gjennomfører tiltak for truede fuglearter.» Følges ikke disse kravene opp i kommende reguleringsplan, så er det nærliggende å tro at reguleringsplanens blir «advokatmat» – med de følger som det kan få for den videre prosessen.

Omkjøringsveien er egentlig et hån mot alle velgerne som betaler bompenger, og et dobbelt hån mot de som i tillegg står i kø fra Eide og nordover hver dag, på vei til og fra jobb. Karmøy trenger politikere som tar befolkningen på alvor, og som viser dette ved å gå i diskusjon, ikke politikere som truer med at det enten er dette prosjektet eller ingenting for Karmøys del – slik retorikk er egentlig ikke annet en fallitterklæring, og er ikke en ordfører verdig.