«Moderne møbler, farger og teknologi kan vanskelig erstatte opplevelsen av et eget hjem» – Hnytt

Siste:

Ansvarlig redaktør i Karmøynytt, Øystein Merkesvik.
Ansvarlig redaktør i Karmøynytt, Øystein Merkesvik.

«Moderne møbler, farger og teknologi kan vanskelig erstatte opplevelsen av et eget hjem»

LEDER: En tidligere leder i kommunen fortalte meg at det for noen år siden var helt vanlig at folk som skulle flytte inn på «gamlehjem» i Karmøy kom kjørende med flyttelasset selv og parkerte bilen utenfor institusjonen.

Med seg i bagasjen hadde de gjerne møbler, bilder, tepper, blomster og andre personlige eiendeler som betydde mye for dem. Rommene ble innredet så godt det lot seg gjøre som et privat hjem, og både beboere og dem som kom på besøk opplevde at omgivelsene gav en følelse av trygghet og tilhørighet i det som ellers kunne være en krevende sykdoms-tid.

I dag er det nok ikke mange som kommer kjørende til sykehjemmet og legger seg inn på egen hånd. Det er ventelister for å få plass og helsetilstanden er ofte svært dårlig når man først får tildelt romnummer.

For mange er sykehjemmet en siste holdeplass på livets landevei. Ansatte og pårørende gjør ofte hva de kan for at hverdagen skal oppleves mest mulig verdig, og i Karmøy er vi heldige som har institusjoner med gode fasiliteter.

En utfordring kan samtidig være å skape en tilværelse der beboerne føler at de kan slappe av i omgivelser der de føler seg hjemme. Moderne institusjons-møbler, innredning, farger og teknologi kan vanskelig erstatte opplevelsen av et eget hjem. I onsdagens utgave av Karmøynytt kan vi kan lese at det er et sterkt ønske for 88 år gamle Anna å ha noen stoler og et bord fra hjemmet sitt på rommet hun har fått på tildelt Vea sykehjem. Dette fikk hun ikke lov tilt, noe både beboeren selv og de pårørende er lei seg for.

Kanskje burde Karmøy kommune sjekket hva nyere forskning sier om dette før de satte foten ned. En studie laget for et par år siden blant demente på tre ulike sykehjem her i landet konkluderte med at det er svært viktig for denne gruppen beboere å ha egne rom med private eiendeler som møbler og bilder, i tillegg til å kunne fortsette med kjente aktiviteter. For mange av dem som ble intervjuet i undersøkelsen opplevdes det som en tilleggsbelastning og sårt å miste alt de hadde jobbet og slitt for gjennom et langt liv.

Vi håper at kommunen fremover kan legge tilrette for større romslighet rundt dette på våre institusjoner, og at man i samråd med brukere, pårørende og ansatte kan finne frem til konstruktive løsninger. Husk at det er mye helse å hente i livskvalitet og god trivsel også!