«Kongen, statsministeren og ordfører Jarle Nilsen» – Hnytt

Siste:

«Kongen, statsministeren og ordfører Jarle Nilsen»

HARALDSPLASS: –  Jeg skulle gjerne fortsatt med å dele ut blomsterbuketter, sa ordfører Jarle Nilsen jovialt og scenevant da han takket mange av de som medvirket til at nyttårsmottakelsen hans i romjula ble et hyggelig og vellykka arrangement. – Dessuten går vi inn i et valgår, la han til.  Han tenkte nok på at en valgkamp for han som AP-politiker, handler mye om å dele ut røde roser. I romjula var han godt i gang.

Stadig flere ordførere inviterer nå til nyttårstreff hvor tanker om det som har vært kombineres med tanker om det som en ønsker bør komme i tillegg til å dele ut priser, heder og fortjenstfull ære til innbyggere. Jeg møter opp fordi jeg synes det er viktig i tillegg til at det alltid er hyggelig. Men viktigst for meg, av alle nyttårstradisjoner, er Kongens tale til nasjonen nyttårsaften. Det er da jeg tar fram det vesle glasset skreddersydd for linjeakevitt og skjenker de tilmålte to centiliterne men venter med å skåle til Kongen er ferdig.

I årets tale ba Kongen oss enkelt og greit om å oppføre oss skikkelig mot hverandre. Han tenkte nok på at måten vi snakker til hverandre på, har endret seg ikke minst på grunn av den knallharde mobbingen som foregår i sosiale medier. Majesteten gjør dette til sitt tema i nyttårstalen, ser oss i øynene og sier hva han mener: Dere må oppføre dere. TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland mener i sin kongeblogg at Kong Harald gjennom sine nyttårstaler er blitt en slags moralsk vegviser for folket sitt, at han gjør dette helt uten moralisme og at han har oppnådd en ”enorm troverdighet og gjennomslagskraft når har taler til oss i plenum på årets siste dag.” Jeg er absolutt enig og skåler alltid etter Kongens tale.

Statsministerens tale nyter jeg alltid uten glass med noe i, men den er viktig del av tradisjonene mine ved nyttårsskiftet. Erna Solberg har tydeligvis endret talene sine i tematisk retning slik Kongen har gjort. I år oppfordret hun befolkningen til å lage flere barn fordi det fødes for få til å sikre både økonomi og arbeidskraft til å opprettholde velferdsstaten vår. –Det er ikke sikkert Erna har rett, svarer forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå. Flere folk krever faktisk mer penger. Feministene beskylder statsministeren for å gjøre kvinnene til fødemaskiner, mens hennes politiske motstandere anbefaler henne å slutte å gi skattelette til de rikeste så har hun nok penger til velferdsstaten. Om Kongen har enorm troverdighet og gjennomslagskraft, så synes ikke statsministeren å ha det samme.

Ordfører Jarle Nilsen talte om tilstanden i ”sitt rike” etter at gjestene hadde fått et glass med høy stett servert ved inngangen. Hans visjoner var knyttet til det kommende valget og inneholdt to tydelige ønsker: At valgdeltakelsen må øke i valget til høsten og at flere kvinner må finne sin plass i karmøypolitikken. Jeg tar sjansen på å samle ønskene ordføreren hadde, i et felles budskap: At vi må ta vare på lokaldemokratiet vårt.

Slik jeg ser det er det mulig at det er karmøyordførerens nyttårsønske som er nøkkelen til at Kongens og statsministerens ønsker kan bli til virkelighet. For greier vi å ta vare på, styrke og øke respekten for lokaldemokratiet, vil vi sikkert som Kongen ønsker, også oppføre oss bedre mot hverandre samtidig som økt trivsel kan gi grunnlag for at statsministeren får ønsket om flere barn oppfylt.

Godt nyttår til alle.