– Tror vi har gjort mye godt her på Karmøy som også kan gjøres i bispedømmet – Hnytt

Siste:

Helge Gaard ligger godt an til å bli biskop.
Helge Gaard ligger godt an til å bli biskop.

– Tror vi har gjort mye godt her på Karmøy som også kan gjøres i bispedømmet

For rundt to år siden tapte prost i Karmøy Helge Gaard på målstreken om å bli ny biskop i Stavanger bispedømme. Nå har han fått sjansen igjen.

TRO: Fredag forrige uke ble det kjent at prosten i Karmøy, Helge Gaard, står med flest stemmer etter avstemningsrunden for å bli ny biskop i Stavanger bispedømme.

Med 34,24 prosent av stemmene gjør det at han står igjen som en av tre til å bli ny biskop. Han fikk 11-12 prosent mer enn de to andre, og ligger dermed godt an i forkant av biskopenes og bispedømmerådets anbefalinger senere denne måneden.

– Det er fem prosent større oppslutning enn jeg fikk sist. Det hadde jeg ikke forventet. Det er overveldende og jeg er takknemlig for oppslutningen, sier en ydmyk Gaard.

Kjente på en skuffelse

Men la oss skru tilbake tiden. For to år siden var Gaard i samme posisjon. Kanskje ikke et like stort forsprang som i dag, men fortsatt på topp etter avstemningen.

Åtte av 12 biskoper gikk inn for ham, og det så lenge ut til at han skulle bli valg som biskop.

Det ble han ikke, etter en helomvending fra kirkerådet.

– Det er klart at jeg kjente på en skuffelse da kirkerådet ikke fulgte opp det lokale votumet. Det var i deres rett, men jeg trodde på slutten at de ikke kom til å gjøre det, sier Gaard.

I stedet var det Ivar Braut som ble valgt.

– Fikk du sjokk?

– Ja, litt, svarer han og legger til at han ikke har tatt det personlig, og at det var nytt kirkeråd på den tiden, og det forrige kirkerådet fulgte alltid rådgivende innstilling.

Ny sjanse

Etter skuffelsen la han fra seg planene om å bli biskop. Gaard trives uansett som prost i Karmøy.

– Da det ble han så la jeg det helt vekk. Normalt sett ville han sittet til jeg nærmet meg pensjonsalder. Jeg visste at han fikk problem med øynene, men forholdt meg til at han prøvde å komme tilbake, sier Gaard.

Så kom nyheten om at Braut trakk seg i august i 2018 grunnet helseproblemer, et og et halvt år etter at han ble vigslet, og en ny biskop måtte igjen bli valgt.

– Da kom det ganske snart spørsmål om jeg orket en runde til. Da tok jeg en betenkningstid før jeg sa ja. Jeg tenkte at jeg hadde lyst for to år siden, og hadde i grunnen fortsatt lyst, forteller Gaard.

Vil bygge menigheter

Gaard har vært prost i Karmøy i 13 år, og selv om han trives godt med arbeidet i kommunen, ser han muligheter til å utgjøre en forskjell i bispedømmet.

– Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli biskop, men jeg tror vi har gjort mye godt her på Karmøy som også kan gjøres i bispedømmet, sier han før han forklarer:

– Jeg vil gjerne bidra til at menighetene i Rogaland kan ha et godt omdømme, at folk synes det er kjekt å høre til kirken og at de ansatte synes det er kjekt å arbeide der. En biskop er på en måte en fanebærer og kan være med på å motivere og backe opp. Samfunnet er i utvikling, så vi må endre oss vi også. Vi kan ikke holde på som før. Vi må henge på.

For medlemstallene i kirken er nedadgående, og er en stor utfordring for kirken, spesielt i de større byene, forklarer han.

– Vi har store utfordringer, erkjenner Gaard.

– Gjennom mange år har det gått på tradisjoner. Nå er vi i et samfunn som er mye mer slik at folk velger det de har lyst til. Møter vi ikke konkurransen og markedsfører vårt budskap, så henger vi ikke på, fortsetter han.

Å ha en gudstro i dagens moderne samfunn tror han fortsatt er relevant, og viser blant annet til fellesskapet i kirken.

– Fellesskapet som vi har som mennesker er utrolig viktig for trivsel og for alt. Midt oppi mange vanskelige, meningsløse ting så tror jeg også at en gudstro er noe verdifullt å ha med seg, sier han.

Gaard utstyrt i lokal prestedrakt fra Madagaskar, et land han holder nært.

Måtte gjøre det til sin tro

Gaard vokste opp med en far som prest, og var med i både speiderarbeid, ungdomsklubber, kor og andre aktiviteter. Troen har han hatt med seg hele tiden.

– Men det kom en tid i ungdomstiden der jeg måtte tenke at det ikke var foreldrene mine sin tro, men min tro, sier han.

– Hva gjorde du da?

– Det var en modningsprosess. Og på videregående så skulle en velge yrke. Skulle jeg studere til et eller annet og være med i en menighet på fritiden, eller velge noe der jeg går inn i lønnet tjeneste.

For Gaard ble valget det siste, men han ønsket ikke å gå helt samme vei som faren sin, og etter teologiutdannelsen reiste han som misjonsprest til Madagaskar.

– Der fikk jeg være med i fem år og utdanne ungdommer til å bli prester i sin lokale sammenheng, forteller han.

– Senere var jeg to år som leder av misjonens arbeid, legger han til.

De lokale imponerte ham, spesielt med sin gudstro.

– De reiste ut og ble prester og levde på de 2-3 kronene de fikk fra den lokale menigheten. De hadde mye større tro og gikk ut på mye større løfter enn det jeg har gjort. Jeg har jo hatt sikker lønn, bolig og arbeidsbudsjett, forteller han.

Og Madagaskar har betydd mye for Gaard, som sist var der på 150-årsjubileum i desember 2017, og var også på besøk i januar 2017 da hans datter var på en syv måneders praksis på en av kirkens døveskoler.

Fra friluftsgudstjenesten fra jubileumsfeiringen.