Sluttet som sykepleier for å jobbe med hest på fulltid – Hnytt

Siste:

Heidi Øvrebø klargjør sin 10 år gamle hest Føniks.
Heidi Øvrebø klargjør sin 10 år gamle hest Føniks.

Sluttet som sykepleier for å jobbe med hest på fulltid

Etter seks år som sykepleier fikk Heidi Øvrebø tilbudet om å ta over Stall Frisk Hestesenter.

ÅKRA: Som seksåring ble Heidi Øvrebø bitt av basillen etter at hun maste seg til et ridekurs hos Karmøy Rideklubb på Ferkingstad.

Foreldrene trodde ikke at interessen skulle vare, men nå, nesten 30 år senere, jobber Heidi med hest på heltid.

– Hest er jo alle småjenters drøm. Da ble jeg bitt av basillen. Det ene kurset ble til enda et kurs og så var det ingen vei tilbake. Det har vært hest hele livet, forteller Øvrebø.

Hun har nettopp vært ute og ridd sin 10 år gamle hest Føniks i hallen på senteret.

– Han skal aldri skiftes ut. Han er min øyesten, kommer det fra henne.

– Hvordan fikk du ham?

– Jeg studerte på høyskolen i Haugesund for å bli sykepleier. Jeg hadde egentlig ikke råd til å ha hest og hadde nettopp solgt en ganske fin dressurhest. Men da fant jeg han da. Han skulle selges billig eller slaktes, forteller hun.

Øvrebø fikk ham til gards og tenkte at hun skulle ri ham inn og selge ham for å spe på med litt ekstra penger i studietiden, men det skjedde ikke.

– Det er den kjekkeste hesten jeg har hatt. Han er kjempefin, kjekk og snill på alle måter. Datteren min på 11 år rir på ham, og han konkurrerer jo på nesten høyeste nivå som er her i distriktet, og han hevder seg godt, forteller hun smilende.

Utdannet sykepleier

Etter at hun var ferdig med studiene i Haugesund gikk Øvrebø rett ut i jobb på hjerteavdelingen på sykehuset.

En trygg, sikker og ikke minst viktig jobb, men etter seks år var det nok.

– Jeg begynte jo å bli litt trøtt av sykepleieryrket. Jeg har vært i helsevesenet siden jeg var 18 år som helsefagarbeider og hjelpepleier. Det var på tide med noe nytt, sier hun.

Tilbudet om å ta over stallen kom beleilig, men først måtte hun prate med pappa.

– Jeg trengte voksenråd, så jeg kjørte hjem på kaffe til ham. Han sa at jeg måtte bare gjøre det, og at lønna ikke er alt, sier hun.

– Og hadde jeg ikke takket ja til dette tilbudet her så hadde jeg angret meg i hjelp. Det vil jeg ikke. Jeg vil ikke sitte 80 år gamme log angrep å noe. En må ta noen risker her i livet, legger hun til.

Øvrebø sammen med Føniks inne i ridehallen.

Gått over all forventning

Stallen hadde stått nærmest tom i flere år da Øvrebø tok over, og hun forteller at det var mye som måtte gjøres.

Det har likevel gått over all forventning.

– Da det ble offentlig at jeg skulle overta så var det flere som meldte sin interesse om at de ville ha stallplass her oppe. Etter et par måneder så var det helt fullt. Jeg jobbet meg i hjel for å kunne ta imot alle, og nå er det venteliste, forteller Øvrebø.

– Det er en helomvending fra nesten å være dødt her til å ha folk her fra morgen til kveld. Det er kjempekjekt. Det gir jo litt energi når du ser folk kommer og det er kjempegod stemning, sier hun og smiler.

Per i dag er det 21 hester i stallen, men det er kapasitet til flere. Øvrebø har valgt å ikke leie ut de resterende boksene på grunn av lav standard.

– Jeg må fikse dem opp først, sier hun med et modig smil og legger til at det er mye som fortsatt må gjøres.

Å møkke ut kan virke som terapi for mange forklarer Øvrebø.

Terapi

Selv om arbeidsdagene fort kan bli både 12 og 15 timer lange, er Øvrebø klar på at det er verdt det og at det gir henne mye.

– Det er jo terapi å gå i stallen. Det er mange som sier at det er deilig å komme i stallen og at det er terapi å møkke ut. En får koblet ut litt, forklarer hun.

– Det er virkelig helt fantastisk å ha en sånn jobb som dette og få det til å gå rundt, avslutter hun.

Føniks har fått sjakkmønster i manen.