«Sorteringssamfunnet» – Hnytt

Siste:

«Sorteringssamfunnet»

HARALDSPLASS:  Sorteringssamfunnet er et begrep som beskriver et samfunn der enkelte individer er sortert bort fra samfunnet på bakgrunn av egenskaper. Det er Wikipedia som bruker denne definisjonen og som samtidig hevder at det var nåværende generalsekretær i KrF Hilde Frafjord Johnsen som brukte ordet første gang 4. september 1993 i et intervju i Aftenposten. Det er altså KrF som har eierskap til ordet, og det er KrF ( Kjell Ingolf Ropstad) som i dag maner til ”kamp mot sorteringssamfunnet” i en sjokkerende og uverdig hestehandel med Høyre for å sikre partiets sterkt omstridte integrering i Solbergregjeringen.

KrF bruker begrepet i sin kamp for å hindre at stadig mer effektiv gen- og bioteknologi kan brukes slik at barn med andre egenskaper enn vi ønsker oss, kan bli sortert bort i stedet for å bli født. Jeg skal ikke ha mening i den debatten nå, men i stedet helt enkelt konstatere at vi i dag allerede har et eksisterende sorteringssamfunn med sorteringsmekanismer som i flere tilfeller er rotfesta gjennom årelange tradisjoner.

Jeg møtte en av disse mekanismene som lærer. Barn av tatere, eller reisende, ble sortert bort fra sine foreldre og plassert på barnehjem for å kristne dem og lære dem å leve som fastboende. Jeg møtte barna på skolen. De var sortert, og ordningen ble ikke fjernet før i 1989. Alt i regi av Norsk misjon blant hjemløse som også var en pådriver for tvangssterilisering av taterne.

Professor i medisin ved Universitetet i Oslo Johanne Sundby skriver i en artikkel i Klassekampen om den moralske sorteringen av barn født utenfor ekteskap og kampen enslige mødre måtte kjempe mot det hun kaller ”mørkemenn og moralister.” Disse hadde effektive mekanismer som var med på å definere datidens sorteringssamfunn.

Selv om en skulle tro at sortering etter hudfarge kun tilhører fortiden, slo Hege Storhaugs Human Rights Service mandag til med et nytt innvandrerregnskap som viser at ikke-vestlige innvandrere koster det norske samfunnet 250 milliarder kroner i året. Det er umulig for meg å mene noe om tallene, men jeg synes det er etisk problematisk å sortere mennesker etter utgifter. Det er rett og slett farlig. Så farlig at det er grunn til å minne om et propagandatidsskrift fra Nazi-Tyskland som hadde bilde av en psykisk utviklingshemma mann på forsida med denne teksten: ”60000 riksmark. Det er det denne mannen med arvedefekter koster det tyske samfunn i løpet av sin levetid. Medborger, det er også dine penger.” (Minerva-artikkel april 2013)

Det er ulike syn på og forestillinger omkring etnisitet, moral, religion, kjønn og seksualitet som har vært kriteriene for å sortere folk i samfunnet. I kirken kunne kvinner ikke bli prester fordi mennene i kirken mente det var i strid med Guds skaperordning. Det samme argumentet er brukt i homofilidebatten i kirken, og i dag nekter to av bispekandidatene til den ledige stilingen som biskop i Stavanger bispedømme å vie likekjønna par. Det rette navnet på slikt er selvfølgelig sortering hvor det overordna menneskeverdbegrepet blir underordna et religiøst syn.

KrFs sterke omsorg for det ufødte liv er viktig. Men det gjør ikke noe om oppmerksomheten også rettes mot det postnatale sorteringssamfunnet. De som gjør prenatale valg som krever ekstra omsorg i det levde livet, må få det og ikke møtes med budsjettkutt og innskrenkninger.