«Når blir det for kleint?» – Hnytt

Siste:

«Når blir det for kleint?»

MENINGER: Våger du å være der for de andre?

Det påstås at vi lever i et kaldere samfunn. At alle har nok med sitt. Vi tar ikke vare på de gamle, de urolige, de rare, de ensomme, de sørgende, de fremmede. Det snakkes om travelhet.

Det er nok og altfor mye med min jobb, med mine barn, mine foreldre, mine bekymringer.

Dette er ikke mitt ansvar. Det får de fikse selv. Skal det gå utover meg at de ikke har orden i livet sitt?

Hvorfor skal jeg blande meg i noe jeg ikke har noe med?

Jeg har mer enn nok med min egen flokk.

Har du tenkt at du burde hjelpe men så lot du være?

Ikke fordi du ikke hadde tid. Men fordi du syntes det ble vanskelig å ta kontakt eller å starte en samtale.

Har du unngått en situasjon fordi du kjente på at det kanskje ville bli flaut.

Tenk om de blir sinte fordi du blander deg.

Eller enda verre; så kleint hvis du tar feil, at du har misforstått, du vet ikke hva du skal si, du vet ikke hva de kommer til å si……Flaut!

Folk er forskjellige.

Noen er unnvikende med pigger på utsiden. De burde hatt en varseltrekant over hodet. Et fareskilt hvor det står hold avstand. Vil ikke ha kontakt!

Så har du de som strør om seg med glitter og glede. Som ser deg og de andre og som løfter medmennesker til å være den beste versjonen av seg selv.

Hvem er du?

De fleste av oss har sannsynligvis både pigger og glitter litt om hverandre og avhengig av dagsformen.

Våger du å løfte andre selv om det er litt kleint?

Våger du å øse av ditt glitter?

Klarer du å ta i mot et smil når du har pigger?

Hvorfor er det så vanskelig å se de andre og invitere dem inn i flokken din?

Lar du din egen sjenanse stå i veien for å være et medmenneske?

Det kan jo være flaut å blande seg i andres liv og leven.

For har du egentlig noe med det?

Du vet Per på laget til gutten din. Per som ofte ikke kommer på trening og som oftest ikke har leggbeskyttere eller har glemt fotballsko. Det var vel noe snakk om at pappaen hadde mistet jobben var det ikke? Eller var mammaen syk? Depresjonsgreier var det noen som sa.

Tar du kontakt og tilbyr deg å ta med Per på trening? Inviterer du familien inn i flokken din?

Eller blir det for flaut? For slitsomt?

Det er jo ikke ditt ansvar. Eller?

Naboen din har akkurat mistet mannen sin. De har alltid holdt seg for seg selv. Det er vel egentlig ingen som kjenner de så godt.  Du så henne her om dagen.

Tok du kontakt? Et smil. Noen vennlige ord. Så trist å høre om mannen din. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Eller valgte du å se i bakken og late som du ikke så henne?

Det har flyttet en familie med fem små barn til kommunen din. Ungene går på samme skole som dine. De er fra et eller annet land. Syria var det kanskje.

De er veldig annerledes enn du er vant til.

Du har vært på et foreldremøte hvor også disse foreldrene var.

Gikk du bort og sa velkommen. Hvordan går det med dere?

Tenkte du at det har du ikke tid til? Det er ikke plass til flere i din flokk. De snakker sikkert ikke norsk eller engelsk eller et språk du kan snakke. Det kan fort bli kleint når de ikke snakker samme språk en gang. Fingerspråk da liksom.

Hvilken situasjon husker du?

Den hvor du tenkte du ville strekke ut en hånd. Men så gjorde du det ikke?

Tør du neste gang?

Vi lærer barna våre at de skal inkludere. At de skal leke med alle. At ingen skal gå alene.

Hvilket forbilde er du?

Har du glitter eller pigger?

Tar du kontakt med de som står alene?

Det kan bli kleint.

Men er egentlig det så farlig?