Da broren gikk bort startet en omfattende skriveprosess – Hnytt

Siste:

Tove Virata Bråthen.
Tove Virata Bråthen.
Kent Olsen

Da broren gikk bort startet en omfattende skriveprosess

Velger å være åpen om selvmord i ny bok.

LITTERATUR: Da Tove Virata Bråthens bror Terje gikk bort i fjor, begynte ordene å strømme til Bråthen.

På 53-årsdagen sin ble han gravlagt, og det siste året har ord og dikt vært en sentral del av sorgprosessen videre.

– Jeg liker jo å skrive. Det er godt for meg å skrive, men den perioden jeg var i før han døde så skreiv jeg ikke så mye, begynner Bråthen.

– Det som skjedde da Terje døde, var at det begynte å komme tekster og dikt. Jeg tok og delte dem på Facebook og fikk en massiv respons. Det viste seg at det jeg skrev traff andre og kunne gi lindring til andre som var i sorg eller som hadde hatt lignende opplevelser, forteller hun.

Ordene fortsatte å strømme på, og etter et par måneder bestemte hun seg at det kunne kanskje bli en bok utav dette. Nå er boken «Fasetter av sorg» klar gjennom forlaget Livsrom.

Fire deler

Boken er delt inn i fire deler, og bygger på at det er flere sider av sorg.

– Jeg ville skrive om flere sider av sorg, og ikke bare det som var knyttet til selvmordet. Men det er det som det første kapittelet handler om. Det heter «kjære Terje», forteller Bråthen.

– Del to heter «kjære meg», og det er fordi jeg i mange år selv har slitt med utmattelse og depresjon. Jeg forteller også hva som har hjulpet meg. I kapittelet er det dikt som forteller hvordan det er å være i mørket, men også hvordan en kommer seg ut, forklarer hun.

Del tre heter «kjære dere» og er til de som er rundt mennesker som er i sorg, mens siste kapittelet heter «takk til livet».

Skrivingen hjelper

For Bråthen har det å skrive om sorgen og alt rundt det vært en lindrende prosess, men har blitt spurt flere ganger om det ikke er tungt å skrive om sorg.

– Det er jo ikke det. Jeg skriver meg ikke ned. Jeg skriver meg opp. Det er verktøyet for å gi meg en mening i noe som er totalt meningsløst. Skrivingen gjør meg godt, forklarer hun.

– Hvordan føler du deg etter at du er ferdig å skrive?

– Jeg har det alltid godt etterpå. Så for meg er det sånn at de ordene som kommer er lindrende, sier hun og tenker seg litt om før hun fortsetter:

– Det er så godt å skrive. Det hjelper meg i sorgen, og jeg får på en måte prosessert det vonde. Det tror jeg tekstene bærer preg av også, at jeg finner lyset i tekstene.

Mer om kjærlighet

Hun mener også at boken handler mer om kjærlighet enn sorg.

– Hadde vi ikke kjent kjærlighet så hadde vi ikke kjent sorg, sier hun.

– Og savn?

– Og et savn, ja.. Og det vil jo alltid være der i større eller mindre grad. Hvis jeg ikke kjenner savnet så mister jeg jo kontakten med Terje, sier Bråthen.

– I kapittel tre har det vært viktig å si noe om det at det er ikke slik at tiden leger alle sår. Det er noe vi bærer med oss. Det er et sår vi må lære oss å leve med, fortsetter hun.

I løpet av året har Bråthen opplevd store kontraster, og boken har også gitt henne muligheter videre.

– Jeg har aldri opplevd et så stort sjokk eller sorg, men jeg har også aldri opplevd så mye kjærlighet. Det er både i meg selv og det er fra de nærmeste, men også fra da jeg har delt fra bokprosessen. Jeg har fått så mye tilbake på Facebook blant annet. Jeg har også holdt foredrag om ting som er knyttet til boken, avslutter hun.

Bildene i boken er tatt av kona Ida, og boka vil bli presentert under SILK førstkommende lørdag.