«Knallrødt farenivå for Hareide» – Hnytt

Siste:

«Knallrødt farenivå for Hareide»

HARALDSPLASS: Hvem faller først? Mannen, Veslemannen eller Knut Arild Hareide? Det er to drama som utspiller seg parallelt, og det er fristende å sammenligne. Sjefsgeolog i NVE Lars Harald Blikra har heist det røde flagget, evakuert befolkningen og overvåker Mannens veg mot fallet.

I helgen hevet Rogaland Kristelig Folkeparti farenivået til knallrødt for Knut Arild Hareide. Akkurat som fjellpartiet Mannen, står også Hareide for fall. Endetida hans som KrF-leder er nær fordi frøet som han sådde om samarbeid med venstresida i politikken, virkelig falt på steingrunn i Rogaland. Så hard var steingrunnen at de som ønsket å støtte Hareide på det kommende landsmøtet, effektivt  ble utelatt og kneblet. Delegasjonen fra misjonsfylket Rogaland måtte være rein politisk rase og snakke med en stemme.

Spørsmålet jeg stiller meg, er om vi trenger et parti som KrF som ikke våger å stå på egne bein, stole på egne standpunkter og politikk. KrF er i dag et parti som ikke våger å være aleine ute verken om dagen eller natta. Partiet må ha noen å holde i handa, enten Erna eller Jonas. Valget bestemmes av hvem som tilbyr flest godsaker fra den politiske godtebua. KrF reduserer politikken til kun å handle om gjennomslag i enkeltsaker. Det å være politiker er tydeligvis det samme som å  være ekspeditør bak en handledisk eller auksjonarius hvor høyeste bud teller og de med mest penger vinner.

Er denne analysen feil? Overdriver jeg og misforstår de tendensene jeg mener å se i den dragkampen som i dag foregår i partiet? Vel, et intervju i Aftenposten mandag med en tidligere KrF-topp som har vært KrFU-leder, leder i Akershus KrF, politisk rådgiver i Syse-regjeringen og vararepresentant på Stortinget for Valgerd Svarstad Haugland, gir meg langt på veg rett. Svein Konstali heter den gamle KrF-profilen, og han sier til Aftenposten: -KrF har for få folk med næringslivsbakgrunn og glemmer kunden. Kunden er velgeren. Vi må fokusere på resultatene, ikke hvem som er snill og grei, men hva som gir resultater.

Det var et helt annet såkorn Knut Arild Hareide strødde ut i sin tale om retningsvalg. Der handlet det om verdifellesskap, solidaritetstenkning, menneskeverd og forvalteransvar. Selv om det helt klart var utaktisk, går det faktisk an å forstå at Hareide brukte begrepet et varmere samfunn når en holder hans ordvalg opp mot næringslivstenkning, kunder og resultater slik Svein Konstali gjør i Aftenposten.

KrF-leder Hareide fikk lov å skinne helt aleine på den politiske catwalken i noen hektiske uker. Mannen som har måttet tåle betegnelser som svekling uten ryggrad, pingle og en imamsleiker som leder et tulleparti, framstod plutselig som en politisk leder en kunne tro på. Men ikke i Rogaland. Her råder den kalde ”the winner takes it all”- filosofien i stedet for fordeling av landsmøteutsendingene etter representasjonsprinsippet. Da æresmedlem Einar Steensnæs påpekte det urimelige i at et stort mindretall ble utelukket fra beslutningsprosessen, fikk han vite at æresmedlemmer ikke burde uttale seg.

Ikke bra, Rogaland KrF. Hadde det ikke vært for det representative systemet som vi har, hadde KrF vært for små til å ha en stemme i norsk politikk.  Uansett er denne stemmen i fare fordi Knut Arild Hareide kan ta partiet med seg i fallet når han faller. For det gjør han.