«– Jeg ser heller ingen umiddelbar Krf-blomstring i et samarbeid med venstresida» – Hnytt

Siste:

«– Jeg ser heller ingen umiddelbar Krf-blomstring i et samarbeid med venstresida»

HARALDSPLASS: FÅR KRF EN NY DAG I MORGEN?

Det finnes en fortelling, sann eller usann, som passer godt inn i Kristelig folkeparti sin dramatiske kamp for tilværelsen. En Krf-representant var på veg til et debattmøte da det gikk galt. Han kjørte av vegen. Like bak kom Høyre-representanten på veg til samme møte. Selvfølgelig stoppet han for å se til den uheldige, men kunne ikke unngå, i all vennlighet,  å slenge litt med den politiske leppa: -Jeg ser det går i grøfta med Kristelig folkeparti! -Ja, svarte Krf-eren kjapt, jeg holdt for mye til høyre.

Etter i alle år å ha samarbeida med høgresida i norsk politikk, ligger nå Krf virkelig i grøfta. Siste meiningsmåling (Vårt Land) gir bare en representant på Stortinget, og det er resten av det kristne velgergrunnfjellet i Rogaland som sender Olaug Bollestad dit. Krf er blitt ei rikspolitisk minisekt.

Med åpent blikk, rak rygg og klar tale annonserte Knut Arild Hareide sist fredag at han vil krysse midtlinja i norsk politikk og samarbeide med venstresida for å redde partiet. Han kolliderte umiddelbart med storparten av sine egne velgere og ble like umiddelbart kalt ”Judas” av lederen i Oslo Frp som også er stortingsrepresentant.

Det får meg til å tenke tilbake på konfirmasjonsundervisningen for 60 år siden. Vi satt på de harde benkene i den flotte nye kirken. Presten pekte mot det store altertavle-bildet av nattverdsmåltidet malt av Hugo Lous Mohr og spurte:- Hvem er Judas?

Det var ikke vanskelig å se. En av disiplene skilte seg ut. Han var mørk og skummel med et dystert blikk vendt bort fra Jesus. Mitt poeng er den plasseringen Judas har fått ved bordet: Han er plassert ytterst til høgre for Jesus! Nattverdsmåltidet ble opprinnelig malt av Leonardo da Vinci og er kanskje det mest symboltunge maleriet som finnes, og det er mulig å antyde at ett av budskapene i bildet er at Krf bør se opp for det politiske ytre høgre. Det er ikke der ”the good guys er.”

Men skulle Krf trosse Hareides vegvalg og overse den politiske advarselen fra altertavla i min konfirmasjonskirke og velge Ernas regjering, er en oppgave åpenbar. Det er å trekke en tydelig grense i regjeringen mot ytre høgre og høgrepopulismen. Det har ikke statsministeren gjort så langt. Hun har nøyd seg med å si at ”hun ikke ville brukt de ordene”. Et av de største politiske dilemmaene vi har akkurat nå, er hvordan vi skal takle utfordringene demokratiet vårt møter fra ytterste høgre.

Nå tror ikke jeg Krf vil begynne å blomstre om partiet går inn i dagens regjering. Til det er den kristenkonservative velgergruppa alt for liten og i tillegg døende. Kamp for Israel, kontantstøtte og julegudstjeneste og kamp mot sekularisering, homofili og likekjønna ekteskap gir ikke nye velgere.

Jeg ser heller ingen umiddelbar Krf-blomstring i et samarbeid med venstresida. For å bruke måltidet som metafor igjen: Svært få vil lese Ap-menyen og langt færre vil like smaken på rettene. Hareide satser likevel mest på nye velgere han kan få og ikke på velgerne han har.

Det førte altså til en judashilsen fra en sentral  Frp-er.  Mens Karmøys egen Krf-politiker, pastor og forkynner Yngve Eriksen formidler sin hilsen til partilederen via TV2 med både kjærlighet og eleganse: ”Jeg ønsker at han skal få et godt liv, men jeg tror ikke det gode livet for ham nødvendigvis trenger å være som leder for Krf.”