Norskelever på Skeisvang påvirker pengesekken til Kulturrådet – Hnytt

Siste:

Karen Hesseberg

Norskelever på Skeisvang påvirker pengesekken til Kulturrådet

De kunne ha begynt en tidlig sommerferie siden de ikke kom opp i muntlig, norskelevene i 1STB ved Skeisvang. I stedet har de tatt på seg en vurderingsjobb for Kulturrådet, som skal dele ut en million kroner til prosjekter for og med barn og unge.

HAUGESUND: Kulturrådet har nemlig en forsøksordning som heter «Litteraturskaping med barn og unge», som gir støtte til prosjekter der forfattere skaper litteratur i lag med barn. Og i stedet for at juryen består av voksne, som kanskje har glemt hvordan det var å være både barn og ung, er det i år 16- 17-åringer på Skeisvang som skal plukke ut bidragene som får passere nåløyet.

Faglærer i norsk, Louise Harris-Christensen, synes elevene hennes har vært både engasjert og dyktige.

– Nå har elevene jobbet i grupper og vurdert 15 søknader, før fem arbeidsledere gikk sammen og valgte ut prosjekter og hvem de anbefaler skal få støtte.

Det er til sammen en million kroner som skal deles ut. Prosjektene spenner fra alt til konserter og utstillinger til skrivekurs og forfatterskap.

– Siden vi kommer så tett innpå det folk ønsker å gjøre, får vi mange ideer selv, sier Adrian Westergaard.

Medelev Apollon Rustaj nikker samtykkende.

– Det var gøy å få nye ideer.

– Ja, det har vært interessant å bare se ulike prosjekter, hva folk har lyst å satse på, sier Isabel Ott, som sammen med de fire andre arbeidslederne nå har landet på hvem som går videre.

– Kjekt å få være med å påvirke

Elevenes innstilling går videre til en fagjury, som tar den endelige avgjørelsen.

– Det er kjekt å være med å bety noe og ha noe å si, sier Rustaj, som sammen med de andre kjenner at de med dette får en påvirkning på det kulturelle livet i Norge.

Alle er enige om at det sannsynligvis hadde fått et litt annet resultat om det var voksne som satt i juryen.

– Det som ungdom skriver appeller jo på en annen måte til oss unge enn det de voksne skriver, tenker Caroline Sørhus Indbjo.

Klassen var ganske så samstemte i prioriteringene sine, og Harris-Christensen medgir at det nok var noe hun ville ha valgt annerledes. Det er likevel av underordnet betydning for norsklæreren. Her er det elevene som har rangen, og attpåtil får de med seg en dose annerledes undervisning på kjøpet.

– Jeg tror det er mye læring i denne måten å jobbe på. Vanligvis ser vi på ferdig litteratur, her begynner de i andre enden og ser litt av det som ligger bak en skriveprosess.

10.000 kroner og pizza til alle

De ekstra dagene på skolen ble belønnet med en lunsj elevene sannsynligvis hadde gått enstemmig inn for. Mats Mølstre er strålende fornøyd med juryjobben.

– Dette var kjekkere enn forventet, og det gikk fortere enn vi trodde. Og så har vi jo kost oss med is, pizza og brus!

– Og så får vi 10.000 kroner for jobben, som vi skal kose oss med de to neste årene. Kanskje vi kan gå på Totalen for å diskutere litteratur, foreslår Harris-Christensen.

Men om elever og lærer er like samstemte i hvordan de 10.000 skal brukes, det gjenstår å se.

– Det er jo det som blir det spennende, gliser Adrian Westergaard.