Når vettet ikke strekker til – Hnytt

Siste:

Når vettet ikke strekker til

– Hvordan kan Norge leve med et rettssystem som ikke har nødvendig verktøy til å rydde opp i urett som samfunnet har begått mot en borger?

HARALDSPLASS: I dag skriver jeg om Fettersaken. Fetteren er jo for lengst ute av Birgittesaken. Det har han papir på. Svart på kvitt i et brev fra politiets Cold case-gruppe: Du er ikke med i den videre etterforskningen. Du er helt ute! I jakten på Birgitte Tengs drapsmann er Fetterens utenforskap like sterkt som ditt og mitt.

Det er i Fettersaken vettet ikke strekker til. Nå skulle en tro at Høyesterett ville ta innholdet i brevet fra Cold case på alvor og gjenoppta den sivilrettslige saken mot Fetteren fra 1998 og omgjøre dommen der han ble dømt til å betale erstatning for et drap han ikke har begått.

Forrige uke kom svaret fra Høyesterett: ”Begjæringen om omgjøring avvises.” Det vises til tvisteloven §19-10 og bokstav/tallkombinasjonen HR-2012-1658-U. Det er juss. I tillegg skriver Høyesteretts ankeutvalg at dommen heller ikke kan ”omgjøres på annet rettsgrunnlag”. Står det i brevet fra Høyesterett som ligger foran meg. På folkelig språk betyr det at Høyesterett og den norske rettsstaten ikke har juridisk verktøy forankra i lovverket slik at denne falske og dypt urettferdige sivilrettslige dommen kan oppheves. Fetteren må leve med et drapsstempel til evig tid. Det er her vettet ikke strekker til.

For bli med på denne tankerekka: Tenk deg at politiet som nå jakter på Birgitte Tengs drapsperson, finner et DNA som indentifiserer en drapsperson som de etter taktisk etterforsking kan ta ut tiltale mot og få dømt. Ta med deg i tankerekka at Fetteren for 20 år siden ble dømt fordi dommerne mente at det var mer enn 50% sannsynlig at han drepte Birgitte Tengs. Da vil saken ha to drapsmenn; begge med rettskraftige dommer: Den ene strafferettslig dømt for drapet. Den andre (Fetteren) sivilrettslig dømt til å betale erstatning for drapet han ikke har begått.

Det er her verken vettet eller tanken strekker til. Hvordan kan rettsstaten Norge leve med dette? Hvordan kan Norge leve med et rettssystem som ikke har nødvendig verktøy til å rydde opp i urett som samfunnet har begått mot en borger? Hvorfor finner vi oss i det? Hvorfor sitter ikke redaktørene krumbøyd over sine tastatur og skriver ledere om uretten så blekket spruter? Hvor er skarpskodde strafferettsadvokater som Erik Lea og John Christian Elden? Hvor er Statsadvokaten i Rogaland? Hvor er Riksadvokaten? Hvorfor er de tause. Beskytter de noen?

Hvor er justisministeren? Hvor er statsministeren og hvor er Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud som reiser landet rundt for å rette opp i urettferdigheter. Og hvor er Amnesty? Ja, hvor pokker er Amnesty som kjemper for menneskeretter og mot urettferdige dommer i andre land? Hvor er Amnesti når urett begås i Norge?

Og ikke minst: Hvor er lovmakerne våre? Stortingsrepresentantene. Hvis det er slik Høyesterett skriver at det ikke finnes rettsgrunnlag som den uriktige og falske dommen kan omgjøres på, da må Stortinget lage det nødvendige grunnlaget. –Hvilke forslag har dere og partiene deres fremmet? Jeg spør våre egne folkevalgte Hege Haukeland Liadal, Sveinung Stensland og Terje Halleland. Hva har dere gjort?

Men alle sitter tause og stille. Jeg kunne selvfølgelig sitert Arnulf Øverland. Jeg gjør det ikke. I respekt for dikteren. Det hadde virket som en floskel i en sak der ingen bryr seg.