Siste:

SØR-KOREA: I Paralympics ble to 11.-plasser Trygve Tosekdal Larsens beste plasseringer, i tillegg til en 8. plass på stafetten. Foto: Geir Owe Fredheim/Norges Idrettsforbund
SØR-KOREA: I Paralympics ble to 11.-plasser Trygve Tosekdal Larsens beste plasseringer, i tillegg til en 8. plass på stafetten. Foto: Geir Owe Fredheim/Norges Idrettsforbund

– Å bure seg inne og råtne var ikke et alternativ

En liten luftetur på motorsykkelen før ettermiddagsskiftet på Hydro snudde livet til idrettsmannen Trygve Toskedal Larsen på hodet. I en sving mistet han kontrollen på sykkelen og knuste begge beina, der godfoten måtte amputeres.

PORTRETT: Toskedal Larsen skulle bare kjøre til Skjoldastraumen for å ha seg en is og en kopp kaffe før jobb på Hydro en formiddag i 2001. I stedet endte han i autovernet.

– Det første jeg tenkte var at jeg ikke rakk jobb, forteller Larsen, og ler litt før han fortsetter:

– Da ringte jeg til moren min og sa at hun måtte ringe til jobb for å si at jeg ikke kom. Etter det lå jeg og ventet på ambulanse. Jeg så jo at beina var knust, så jeg visste at det skulle mye til for å redde dette her, forteller Larsen, som i det øyeblikket lurte på hvordan livet fremover kom til å bli.

Larsen havnet først på Haukeland sykehus der han måtte ta farvel med nedre del av venstrefoten, eller «godfoten» som han kaller det.

– Livet ble snudd helt på hodet. Identiteten min fra tidligere var vekke. Nå var det en ny Larsen som skulle ut. Jeg likte ikke å vise meg med en fot, sier Larsen.

Idretten ble redningen

Etter oppholdet på Haukeland ble han overført til Haugesund sykehus, og han begynte å lete etter idrettstilbud for funksjonshemmede.

– Jeg fant faktisk omtrent ingenting, så jeg lurte på hva jeg egentlig skulle gjøre, sier Larsen.

Redningen kom til slutt på Catosenteret som han ble sendt til etter å ha vært på Haugesund sykehus. Der fikk han invitasjon til Ridderuka på Beitostølen.

– Jeg hadde kjøpt meg ski og trodde jeg skulle klare å stå og gå. Det gikk ikke, så da fikk jeg prøve en kjelke. Da var det ei dame fra Skiforbundet som så meg stresse rundt der og spurte om jeg ville være med på en rekrutteringssamling. Da var det hele i gang, forteller Larsen og smiler.

Larsen var før ulykken en ener i sport, men ble plutselig den som var sist og dårligst. Miljøet han kom inn i hjalp ham videre ut av depresjonen og tilbake på konkurransesporet.

– Jeg kom i et miljø med masse funkiser. Funksjonshemming var ikke et tema. Der var det idrett, prestasjon, teknikk og et helt annet fokus. Jeg ble mer vant med å være ute blant folk, og plutselig så tenkte jeg ikke over funksjonshemmingen så mye.

– Var det redningen?

– For meg så var det redningen. Jeg oppfordrer alle som jeg treffer på til å komme seg inn i et slikt miljø som kan hjelpe dem i gang og få positive tanker og til å akseptere de utfordringene en har.

– Er det mange som sitter hjemme?

– Ja, dessverre altfor mange. Det finnes et ganske bra liv der ute med funksjonshemming hvis du bare ser etter muligheter.

Har reist verden rundt

Etter sin første verdenscup i sesongen 2007/2008 har Larsen opplevd over 10 år med idrett på høyeste nivå og reist verden rundt.

Med flere verdenscupseiere og pallplasseringer opp gjennom årene har den nå 46 år gamle Larsen en stolt karriere å se tilbake på.

– Det jeg har vært gjennom etter ulykken, det vil jeg ikke bytte tilbake til. Jeg har opplevd så utrolig mye bra og positivt etterpå at på en måte så er det verdt det, forteller Larsen, som ikke klarer å unngå og le litt.

– Det handler om å ta sjansen en får. Jeg reiser verden rundt og får drive på med det som jeg elsker mest, så jeg har ingen grunn til å klage, kommer det fra Larsen.

Veien etter Paralympics

Det gikk ikke helt etter planen for Larsen under årets Paralympics i PyeongChang, der en ødelagt kjelke på favorittdistansen sprint var bunnpunktet for karmøybuen.

– Det var jo min beste distanse. Løypen passe perfekt, og slik det utviklet seg med vær og forhold så hadde det passet meg veldig bra, så det er surt, forklarer Larsen.

Med en 11. plass som beste individuelle plassering så står flere av stipendene til Larsen i fare for å ryke, og kan sette en stopper for videre satsing.

Larsen har likevel planen klar på hva som skjer etter at skikarrieren er over.

– Jeg har en plan med å fortsette med golf etter at skikarrieren er over, så jeg venter bare på at det skal bli en paralympisk gren, så jeg har planene klare. Jeg har ikke tenkt å gi meg med idrett, jeg skal bare skifte, sier Larsen.

Han håper at han kan få være med til VM i Canada neste år.

Savner Karmøy

For å satse på skikarrieren har Larsen måttet flyttet østover. Når den er over flytter han tilbake til hjemstedet.

– Jeg savner ikke vinden og regnet, men jeg savner plassen og folket, så planen er å komme hjem etter at jeg er ferdig med min skikarriere, forteller Larsen.

Tilbake på Karmøy blir det også mer tid til golf.

– Jeg er mye og spiller der, på Torvastad spesielt. Jeg har en del kompiser jeg spiller ganske mye med, sier Larsen.

Han er også klar på hva Haugalandet trenger.

– Kanskje jeg skal komme hjem og starte kjelkehockeyklubb i Haugesund. Det hadde vi trengt der borte, avslutter Larsen.