– Det koster så lite å gi blod – Hnytt

Siste:

Blod er et levende materiale, og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig, det må gis. – Jeg vil oppfordre flere til å bli blodgivere, forteller Bjarne Aarset, som har vært blodgiver i sju år.
Blod er et levende materiale, og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig, det må gis. – Jeg vil oppfordre flere til å bli blodgivere, forteller Bjarne Aarset, som har vært blodgiver i sju år.

– Det koster så lite å gi blod

Bjarne Aarset var skeptisk da kona hans i 2010 oppfordret han til å bli blodgiver. – Jeg var litt skeptisk til å få den store nålen i armen, forteller han. Hans skepsis viste seg å være ubegrunnet. I dag er han én av 100 000 som gir blod i Norge. 
HAUGESUND/KOPERVIK: Bjarne Aarset flyttet fra Sunnmøre til Kopervik i 1999. I 2010 møtte han kona si som da allerede var blodgiver. Hun foreslo fort for Bjarne at også han burde begynne å gi blod. 

– Jeg hadde vel egentlig ikke noe valg, ler han.

– Jeg hadde aldri tenkt tanken på å bli blodgiver. Jeg var skeptisk til å få den store nålen i armen, eller det jeg trodde var en stor nål. Jeg var redd det skulle være veldig ubehagelig, legger han til.

Men han trappet opp på Blodbanken på Haugesund sjukehus og har siden den gang gitt blod. Torsdag morgen var han igjen på plass for å tappe blod for 15. gang.

– Jeg liker ikke å se på selv, sier han.

– Hva er grunnen til at du har valgt å fortsette å gi blod år etter år?

– Det koster meg så lite. Det er ikke noe problem for meg å gi blod når jeg vet at det er så mange folk som trenger det. Så enkelt er det. Etterpå føles det veldig godt. 

Hver tapping tar mellom fem og tolv minutter, og det blir tappet en halv liter blod. Etter åtte minutter tapping er Aarset ferdig. 

– Åtte betydningsfulle minutter. Nå er det tre måneder til jeg kan gi blod igjen. Totalt kan jeg gi blod fire ganger i året.

Etter at blodet er tappet ligger det i karantene til dagen etterpå. Når alle analyser av blodet er besvart, og kvaliteten på blodproduktet viser seg å være tilfredsstillende, kan det gis til pasienter som trenger det.


Stort behov for flere

Behovet for blod i Norge øker gradvis, og i dag er det behov for 25.000 nye blodgivere i Norge. Årlig slutter mellom 15.000 og 17.000 å gi blod på grunn av for eksempel høy alder eller flytting. Funksjonsleder i Blodbanken ved Haugesund sjukehus, Svein Morten Lervik, forteller at behovet for blod alltid er der.

– Vi ønsker oss alltid flere blodgivere. Behandlinger og operasjoner foregår hele tiden på sykehuset, noe som krever gode blodprodukter. Vi klarer å holde oss selvforsynt i Helse Fonna, men vi ønsker alltid å være beredt dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon. 

For å kunne gi blod må du være mellom 18 og 65 år. Blodgivere over 65 år kan fortsette under forutsetning av at blodbanken gjør en årlig vurdering. Blodgiverne skal være helt friske og veie over 50 kilo. De skal ikke være i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod. Gravide og diegivende skal heller ikke gi blod. Etter en fødsel skal kvinnen vente i minst tolv måneder før hun kan gi blod igjen.

– Grunnen til at det stilles så strenge krav er fordi vi må passe på at blodet har den rette kvaliteten slik at det kan gis til pasientene. Vi må også passe på at blodgiverne har helsemessig lav risiko ved å gi blod. Blodgivning og blodoverføring skal ikke være farlig for verken for giver eller mottaker.

Her er Bjarne Aarset ferdig med tappingen. – Vi vil takke alle som gir blod. De gir en gave som er av stor verdi som ikke kan kjøpes, forteller funksjonsleder i Blodbanken ved Haugesund sjukehus, Svein Morten Lervik.


Disse trenger blod

– Hvem trenger blod?

– Pasientene som får mest blod, er kreftpasienter. Pasienter som får cellegift, bryter ned sin egen evne til å produsere blod selv. Da er de avhengige av blodoverføring. Det kan også være pasienter i forbindelse med operasjoner, fødsler og ulykker eller pasienter som har spesielle sykdommer som gjør at de trenger blodoverføring resten av livet for å overleve.

Røde Kors har i disse dager en kampanje hvor man blir kjent med Johannes på elleve år. Han trenger blod hver måned så lenge han lever da kroppen hans ikke klarer å lage blod selv.

– Vi merker økt oppmerksomhet når det foregår slike kampanjer og når vi er i media. Da ser vi at antall blodgivere øker, så det er positivt.

Etter at du har gitt blod får du en premie som takk. Det kan være være en mummikopp, et vinglass eller en ryggsekk for å nevne noe. Lervik vil samtidig komme med en oppfordring til blodgiverne om å bekrefte om timen passer eller ikke. –Det er med på å gjøre det lettere for oss å administrere blodlageret vårt, sier Lervik.