Siste:

MED PÅ STARTEN: Olaf Storø var med på å starte Ryvarden kulturfyr.
MED PÅ STARTEN: Olaf Storø var med på å starte Ryvarden kulturfyr.

– Ryvarden er «himslig»

Kunstner Olaf Storø var med på å starte Ryvarden Kulturfyr for 25 år siden. I helga stilte han ut kunsten sin og markerte både 30 år som kunstner og Ryvardens 25-årsjubileum.

SVEIO: På høsten i 1991 ble Storø med daværende næringssjef for varaordføreren i Sveio kommune ut til Ryvarden, og idéen om å gjøre det om til et galleri og en kafé begynte å blomstre.

Et drøyt halvår senere, i pinsen i 1992, åpnet Ryvarden kulturfyr med utstilling av Storøs verk, som ble starten på 25 år med kunst og kultur.

– Det som er det unike er måten de gjør det på her i Sveio kommune. Her er det «himslig» Hvordan en skal forklare det til en østlending vet jeg ikke, for det ordet har de ikke. «Hjemlig» stemmer ikke. Det skal være «himslig», sier Storø som er på plass i kaféen.

Under åpningen i 1992 var det «smekkfullt» med gjester, og Storø forteller at det kun var ståplasser igjen.

– Folk tok dette til hjertet. Folk har brukt Ryvarden som tursted i mange år, men endelig kunne dette brukes til noe annet, forteller Storø, som er tilbake med kunsten sin.

– Det har blitt et reisemål. Da vi kom i dag i 11-tiden så var det fullt med folk. Du gikk nærmest i kø, sier Storø.

Savner stipend

Hvis det er noe Storø skulle ønske seg tilbake er det Ryvarden-stipendet som ble delt ut i flere år.

– Det skulle jeg ønske de kunne ta opp igjen i en eller annen form. For det tror jeg var med på å gjøre Ryvarden kjent i Norge, forteller Storø, som var i komiteen, og som har hørt fra flere kolleger at det er flere som ønsker å komme tilbake og stille verkene sine.

Jobbet på Ryvarden i 10 år

Bak disken i kaféen har karmøybuen Randi Pedersen stått i 10 år og synes kjøreturen fra Kopervik til Sveio er absolutt verdt det.

– Det er ikke alle som kan gå på jobb og få dette lyset og solnedgangene og uværet som vi får her ute. Det er hele plassen og alle folkene du møter, forteller Pedersen om Ryvarden.

Pedersen har ansvaret for galleributikken.

– Her får jeg jobbe med det jeg vil. Det er kjekt å jobbe med kunst, kommer det fra Pedersen, som merker at Ryvarden kulturfyr er et populært reisemål, med nærmere 40.000 turgåere i året.

– Det har utviklet seg og har blitt et turmål for hele Haugalandet. En vet at en får fin kunst og fin natur, sier Pedersen.

TRIVES: Randi Pedersen trives godt med å jobbe på Ryvarden kulturfyr.

Kunstner på heltid

I tillegg til 25-årsjubileet så jubilerer Storø med 30 år som heltidskunstner etter å ha jobbet i barnehage i Haugesund, Karmøy og Sandnes.

– Kunsten var en hobby, en hobby jeg ikke trodde jeg kunne leve av, men som vokste og ble større og større, forklarer Storø, og legger til at det var etter Vestlandsutstillingen i 1977 at folk begynte å spørre etter bildene hans.

– Det vokste mer og mer og til slutt, for å få ting til å gå rundt, så måtte jeg gjøre det.

Å gå fra en fast og trygg jobb til å være kunstner var skummelt i begynnelsen, men med intens jobbing har Storø lykkes.

– Jeg har alltid trodd at jeg er godt passet på og på en eller annen måte så går det opp. Det har vært grunnlaget. Jeg er vant med å brette opp armene og jobbe. Skal du leve av kunst så må du jobbe intenst, kommer det fra Storø.

Flyttet til Svalbard

For nærmere 20 år siden landet Storø på Svalbard i 25 minus og stiv kuling, og har siden da kunnet kalle den nordligste delen av Norge for sitt hjem.

– Det var et sjokk, men jeg likte det. Jeg trodde jeg kunne det med å gå til fjells, men der måtte du lære det på nytt igjen, for ellers dør du, forteller Storø om forholdene på Svalbard.

Storø har i løpet av tiden på Svalbard vært med på flere turer både med snøscooter og hund.

– Den lengste turen jeg har vært med på med hun har vært 12 dager. Det var helt fantastisk. Du bare koser deg. Det som er saken er å nyte det der du er i stedet for å ønske å være en annen plass. Når jeg har vært på tur i 5-6 dager så slutter tiden å eksistere. Da er ingenting annet viktig. Du har bare lyst til å fortsette på turen, sier Storø, og legger til:

– Det eneste du hører er rasling av kjettingene og pusten til hundene og potene som tasser i snøen.