Siste:

«En silkefin opplevelse»

– På SILK-festivalen legger folk bort den virtuelle verdenen og stuer seg sammen i trange, sjarmerende lokaler i søken etter opplevelser med ett felles utgangspunktet, skriver Harald Dale.

HARALDSPLASS: De fleste generasjoner snakker om sin tidsånd og oppfatter den som mer hektisk enn generasjonen før. Vi snakker om tidsklemmer. Og vi snakker om digitaliseringen som endrer samværsformer og utfordrer fellesskapet vårt. Via skjermene på de digitale duppedittene våre utvikler vi vårt eget univers som vi deler med oss selv.

Men på litteratur- og kulturfestivalen SILK i Skudeneshavn legger folk bort den virtuelle verdenen  og stuer seg sammen i trange, sjarmerende lokaler i søken etter opplevelser med ett felles utgangspunktet: En forfatter som forteller om sin bok i samtale med en som kalles for bokbader. Et bokbad er ikke et publikumsfrieri med pyroshow, sminke, paljetter og  mengder av naken hud. Et bokbad er det enkleste av det enkle med ordet som det viktige redskapet. Sluttproduktet er mange gode opplevelser. Jeg vil fortelle om en slik opplevelse:

Det er fredag ettermiddag på Holmen Brygge. Jeg har fått i oppgave å bokbade haugesundforfatteren Arne Vestvik som har skrevet biografien om Moritz Rabinowitz. I etterkant av denne skrev han en enklere og kortere utgave tilpassa et bredere (yngre) publikum. Tittelen på denne er ”Øverst på nazistenes liste” og det er denne som er utgangspunktet for vår samtale. Rogaland fylkeskommune har valgt boka til sin serie ”Hele Rogaland leser”, trykket den i 25.000 eksemplarer og delt den ut gratis for å gi Rogaland en felles leseopplevelse.

Arne Vestvik er en god forteller som er lett å holde i gang. På blokka mi har jeg en kjøreplan eller struktur for hvordan jeg ønsker bokbadet skal utvikle seg. Jeg er konsentrert og jeg fornemmer at publikum er det samme. Det flyter bra, synes jeg. Etter hvert begynner jeg å lete etter en god avslutning, en punchline som kan oppsummere samtalen. Slikt nytter ikke å planlegge på forhånd. Forsidebildet på boka viser både Rabinowitz, tyskerne og den velkjente rabinowitz-reklamen som fremdeles eksisterer. I bildet ser jegplutselig paradokset. Moritz Rabinowitz ble sparket i hjel i Sachsenhausen mens reklamen hans hjemme i Haugesund overlevde nazismens herjinger.

Det er nå Per Sivle dukker opp i hodet mitt, og jeg er ikke i tvil om at sluttsetningen må bli dette sivle-sitatet: ”Og det er det store og det er det glupe at merket det står sjøl om mannen han stupe.”

Umiddelbart, mens jeg tar av meg mikrofonbøylen, tar en mann kontakt med meg. – Du rørte meg, sa han, og fortalte videre:

– For mange år siden var vi i Tyskland og oppdaget skiltet Bergen-Belsen. Vi bestemte oss for å besøkte konsentrasjonsleiren; det var mange sterke inntrykk. Det som jeg vil fortelle deg er at hver nasjon hadde sin minneplate med navn på sine omkomne. Det hadde også Norge og på den norske minneplaten stod det i tillegg: ”Og det er det store og det er det glupe at merket det står sjøl om mannen han stupe.”  Og så møter jeg det samme her på Holmen Brygge.

Og det ble rørende for meg fordi også jeg har latt meg fange opp av et vegskilt i Tyskland. Det førte til konsentrasjonsleiren Dachau. Ekstra sterkt fordi svigerfar min satt to år i konsentrasjonsleiren Sutthof ved Gdansk i dagens Polen.

Neste år er det ny SILK-festival med mange nye muligheter for gode opplevelser.