Siste:

«Det viktige krydderet i livet»

– I bilen hjem etterpå er jeg inspirert på grensa til å være begeistra.

HARALDSPLASS: Det hender jeg misunner de som bor i de store byene her i landet. Kanskje spesielt de som bor i Oslo. Det skjer når jeg sitter med morgenkaffen min og leser papiravisene mine fra hovedstaden. Der leser jeg annonser som tilbyr konferanser, seminarer og foredrag som jeg oppfatter som attraktive og som jeg gjerne skulle vært på: Om samfunnsspørsmål, politikk og økonomi, om historie, livssyn, religion og kanskje litt debatt med ulike synspunkter og innfallsvinkler. Da hender det at jeg senker avisen, tar en ekstra slurk kaffe fra mitt store afrikanske kaffekrus, ser litt opp mot himlingen i taket og tenker at, ja, jeg savner virkelig et slikt tilbud med noen timers konsentrasjon om et tema som interesserer meg. Det kan bli litt ensomt i lengden å bare lese kronikker i avisene. Det hadde vært en fin avveksling at noen i levende live snakket direkte til meg. Derfor tenker jeg av og til at jeg kaster meg på et fly og reiser i morgen.

Og så sitter jeg plutselig der i et stort og flott auditorium klar for et seminar på to og en halv time om populisme, internasjonal handel og ulikheter i samfunnet. Og ikke minst om det med bakgrunn i populisme, globalisme og ulikheter kan forklares hvorfor Donald Trump ble valgt til president i USA.

Nei, jeg har ikke reist med fly. Jeg har derimot hastet ned fra selvpålagt morgengymnastikk på brannstasjonen i Haugesund til Høgskolen på Vestlandet – Campus Haugesund for å rekke seminarstart kl. 09.30. Det er her jeg sitter i det største auditoriet, selve storstua, og venter på samfunnsøkonom Kalle Moene fra Universitetet i Oslo og NRKs korrespondent i USA de siste fire årene, Gro Holm.

I bilen hjem etterpå er jeg inspirert på grensa til å være begeistra. Ønsketenkningen over mitt afrikanske kaffekrus ble med ett til virkelighet. Inspirert etter å ha møtt foredragsholdere som delte raust både på fagkunnskap og livserfaring, først hver for seg og deretter i løsere samtale i en sofa hvor de ønsket dialog med og spørsmål fra seminardeltakerne. Og så reflekterte de over problemstillingene. Det er det som gjør meg inspirert på grensa til å bli begeistra. Når problemstillingene blir belyst fra forskjellige sider. Som motvekt mot de stadig flere forferdelig ensidige nettstedene som etterhvert har dukket opp på Internett og som bare har en agenda, sin egen. Hege Storhaugs rights.no er eksempel godt nok.

Så flott at Høgskolen på Vestlandet Campus Haugesund bruker sin kunnskapsbase og sine nettverk og inviterer oss som er utenfor det akademiske systemet til å delta. Så flott at de lager kunnskapsringer rundt seg selv. Så flott at de inviterer elever i videregående skole til Høgskolen slik de gjorde på seminaret jeg omtaler. Og så flott å høre de videregående elevene stille engasjerte spørsmål til panelet. Vi journalister og mediene vi jobber i, snakker ofte om vårt samfunnsoppdrag. Det utvida samfunnsoppdraget til Høgskolen må være å gjøre mer av det de gjorde sist torsdag.

Jeg kommer også neste gang. For jeg lærte noe. Om hvordan det gikk da Florida ble oversvømt av kubanske flyktninger da president Castro lot de som ville flykte til USA, flykte. Også du ville tenkt videre på det i bilen hjemover. Poenget er at god kunnskap presentert på en god måte, tar oss videre.

I tillegg til at det krydrer hverdagen.