Siste:

«I år stemmer jeg Høyre?»

– En måned før stortingsvalget er jeg mest inspirert av Torbjørn Røe Isaksen.

HARALDSPLASS: I øyeblikket er jeg inspirert av Høyres utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. I et sommerintervju på Dagens Næringslivs sisteside avslører han sitt høyeste ønske for den robotiserte fremtiden: «Jeg ønsker meg en robot som kan skifte sengetøy! Greier vi å lage en slik robot, tror jeg vi er kommet ganske nær teknologiens yttergrense», sa ministeren.

Jeg ble umiddelbart begeistra, og tenkte på Røe Isaksen forleden dag da jeg igjen stod foran et nytt komplisert sengetøyskift: Tenk på all energien jeg kunne brukt på mer fornuftige ting om en sengetøyrobot hadde gjort jobben. Tenk hvilken nasjonal og global gevinst vi ville fått. Jeg stemmer derfor Høyre i år fordi partiet hevder å være foroverlent, innovativt og optimalisert i sin næringspolitikk. Jeg tenker at det nettopp er slike ord jeg tror blir til virkelighet når jeg med en kaffekopp i handa kan stå tilbakelent i døråpningen til soverommet og se roboten legge på nytt sengetøy.

Men jeg er likevel ikke helt sikker på at Høyre får min stemme. SV er nemlig en sterk utfordrer. Årsaken er min sympati for partileder Audun Lysbakken. Ikke fordi han er bergenser og sannsynligvis brannpatriot, men fordi han som barneminister for noen år siden tok initiativ til at pappaer kunne møtes og trille barnevogn og være lykkelige småbarnsfedre sammen slik småbarnsmødre helt naturlig har vært i alle år uten påtrykk fra barneministre. Og fordi jeg selv har en sterk fortid som barnevogn-triller: Jeg var helt sikkert den absolutt første lærer som trillet barnevogn i 17.mai-barnetoget i Kopervik. Kanskje også den eneste, men helt sikkert den første!

Dette skjedde før feminismen stilte sine moderne krav til pappaer og fire-fem år før Lysbakken ble født. Jeg kan godt tenke meg å hedre min egen innovative og foroverlente holdning til barnevogntrilling med å stemme på SV i år.

Så er det slik at jeg hadde en bestefar som var bonde og ordfører i hjemkommunen min fra 1920 til 1928. Han tilhørte Bondepartiet som senere ble Senterpartiet. Slik arvelig ballast forplikter selvsagt. Det kan derfor tenkes at både Høyre og SV taper i kampen om min stemme og at SP blir vinneren. For er det mulig å motstå gladgutten og latterkongen Trygve Slagsvold Vedum? Ikke etter å ha hørt mine eks-kollegaer i NRK Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland sammenligne latteren til SP-lederen med lydene fra en elskovssyk alpakka. Så inviterte de ham i studio og lot oss lyttere høre en samtidig miks av lydene fra alpakkaen og latteren til Vedum. Det ble en radioopplevelse det er nesten umulig ikke å bli SP-velger av.

Jeg er altså i tvil. Det er også AP-leder Jonas Gahr Støre av og til fordi han har den velsigna gode egenskapen at han kan ha flere tanker i hodet samtidig. Motstanderne hans leser denne egenskapen feil. De hevder at Jonas sier en ting, Gahr en annen ting mens Støre sier en tredje ting som verken Jonas eller Gahr er enig i. Men jeg liker bedre politikere med vurderingsevne i stedet for de spissformulerte retorikerne. Så AP-Jonas kan få min stemme.

Den kan ikke Siv Jensen få. Ikke fordi jeg ikke likte kjolen hennes da hun sa morna til Jens for fire år siden, men fordi jeg ikke liker holdningen FrP har til NRK. Derfor stemmer jeg ikke Fremskrittspartiet. Men endrer de synet på NRK, hvem vet? Men en måned før stortingsvalget er jeg mest inspirert av Torbjørn Røe Isaksen.