Siste:

: Harry Klausen har drevet med hobbyfiske i en mannsalder, og har siden 1986 fisket fra båten «Haso».
: Harry Klausen har drevet med hobbyfiske i en mannsalder, og har siden 1986 fisket fra båten «Haso».

– Det er noe du har i blodet

Åkrabuen Harry Klausen har drevet med fiske i en mannsalder, og 74-åringen er fortsatt ofte ute på sjøen for å legge teiner eller bare slappe av.

FISKE: Siden han ble født i 1943 har Klausen hatt et spesielt forhold til sjøen.

– Sjøen har en tiltrekningskraft på oss. Du har alt. Du har mat og arbeid. Til og med fremmede folk når de kommer til sjøen, så sier de at det er noe helt annet, forteller Klausen fra båten sin som ligger til kai på Åkra.

Klausen fisker på hobbybasis og har aldri vært registrert fisker, men ble sjømann etter at han ble ferdig på folkehøgskolen i 1957.

– Det var ikke så mye da. Enten så var du sjømann eller så var du bonde på den tiden, sier Klausen, som etter et par år på sjøen bestemte seg for å ta et sveisekurs på Stord.

Sveisekurset landet han jobb hos Karmsund Verft før han tok turen til Alnor (senere Hydro) og andre aktører gjennom årene.

I 1986 gikk Klausen til innkjøp av sin nåværende båt, «Haso», oppkalt etter han selv og hans daværende kone Sonja.

– Nå e hu foren da. Hu blei lei av meg, sier en ærlig Klausen og ler.

– Men det er en nydelig båt. Den er bygget på Lista. Holder du det ved like så har du det lenge, sier Klausen.

Klausen kaster restene til måkene.

Liker alt som er i sjøen

 Med seg i båten har Klausen fått både torsk og krabbe.

– Nå er det fin fisk, sier Klausen og viser frem en torsk.

– Og krabbe. Den kommer du ikke klar. Får deu den i garnet så tygger den det i stykker, sier Klausen videre.

– Liker du krabbe da?

– Jada, alt som er i sjøen. Kråkeboller og alt. Er det rogn i det så spiser jeg det. Det er herligt, kommer det fra Klausen.

Å være ute på sjøen er noe Klausen setter stor pris på..

– Det er rolig og fint. Ingen som maser på deg. Du kan slappe av og synge og traller akkurat som du selv vil, sier Klausen.

– For noen år siden hadde jeg med meg en inder som jeg jobbet sammen med ut på sjøen. Vi gikk i land på holmene der ute. Han sa det han også, at det var som å komme til en annen verden; stille og rolig. Det eneste du hørte var når måkene skreik, forteller Klausen.

Viktig å ta vare på ting

 Båten «Haso» har Klausen hatt i over 30 år, og 74-åringen har vært såpass fornøyd med den at han har holdt den ved like i alle år.

Klausen forteller at han aldri har vært den mannen som har kastet ting uten at det har vært i stykker.

– Jeg var nord på dumpen (Borgaredalen avfallsanlegg, journ. anm.) med et lass. Det som stod der, alt av salonger, svingstoler sofaer… Du kunne ikke se hva som var galt med det, sier Klausen, og legger til:

– Det er en løyen levealder vi lever i.

– Synes du det er viktig å ta vare på ting?

– Så lenge det er helt, ja. Hvis det er i stykker så er det en ting. Jeg har aldri vært den mannen at jeg har kastet ting slikt uten at det har vært i stykker, sier Klausen.

Kunne ikke tenke seg noe annet

 I 2000 fikk Klausen hjertetrøbbel og ble uføretrygdet, og selv om han nå er pensjonist, så lar han ikke helsa eller alderen stoppe ham.

– Når du er vokst opp på denne måten, så skal det jaggu meg noe til for å snu om, kommer det fra Klausen.

– Alle de årene jeg pendlet… det å komme hjem, sette seg ned og slappe av, ta seg en tur på sjøen. Det var ingenting som var bedre, fortsetter Klausen.

– Det er noe du får i blodet og har i blodet. Det er ikke så mye mer å gjøre med det, avslutter Klausen.