Siste:

FEIRET FØDSELSDAG FOR FØRSTE GANG: Christina Lægreid kommer mest sannsynlig til å huske 20-årsdagen sin for resten av livet.
FEIRET FØDSELSDAG FOR FØRSTE GANG: Christina Lægreid kommer mest sannsynlig til å huske 20-årsdagen sin for resten av livet.
Herdag Hansen

Christina (20) brøt med Jehovas vitner: – Jeg har mistet mamma og pappa selv om de er i live

Som 20-åring kunne Christina Lægreid endelig feire bursdagen sin for første gang. Det ble startet på livet hun lenge hadde drømt om.

I slutten av oktober i fjor fortalte TV Haugaland om Christina Lægreid fra Kopervik som var vokst opp som Jehovas vitne, og skulle konkurrere i bikifitness. Det ble starten på en prosess som nå har snudd opp ned på livet hennes.

– På denne tiden hadde jeg sluttet å leve som et vitne, men jeg hadde fremdeles ikke brutt med dem med tanke på konsekvensene, forklarer Christina.

Hun opplevde sterke reaksjoner fra trossamfunnet etter reportasjen. Selv hennes bestevenn på den tiden blokkerte henne fra alle kanaler i sosiale medier.

– Jeg var som en utstøtt for dem, selv om det ikke var slik en gang. Hadde det ikke vært for at TV Haugaland vinklet saken slik den ble, hadde jeg kanskje ikke enda turt å ta tak i livet mitt. Det var som om noen hadde tatt skrittet for meg mot det livet jeg ønsket å leve. Jeg ønsket ikke et typisk A4-liv med mann, barn og hus. Jeg hadde en drøm om noe større, forteller Christina.

– Jeg var ensom og ba til Jehova om å få venner

Hun beskriver barndommen sin som veldig god. Det var først da hun begynte på ungdomsskolen, hun slet med å få venner. Som en del av en svært religiøs bevegelse, var det ikke lett å passe inn med resten av samfunnet.

– Jeg måtte være minst mulig med de som ikke var Jehovas Vitner, og derfor hadde jeg ingen skikkelig gode venner. Jeg slet veldig mye med dette, men ble bare fortalt at dette kom til å fikse seg så lenge jeg stolte på Jehova.

Christina forteller at hun opplevde et enormt press på å være et godt eksempel. En skulle studere i hverdagen, forkynne fra dør til dør og hele tiden ha Jehova i tankene. Derfor valgte hun å døpe seg som 16-åring.

– Jeg følte jeg hadde gjort noe godt. Nå kan jeg endelig få venner, tenkte jeg. Men i stedet mistet jeg de få jeg hadde. De fikk seg jo kjærester etterhvert, og da måtte jeg velge dem bort. Jeg prøvde så godt jeg kunne å leve opp til religionen, men fikk aldri den velsignelsen fra Jehova som jeg ba om.

(Saken fortsetter under bildet) 

Foto: Herdag Hansen

– Uansett om det vi lever for er sant, er det ikke verdt det

Som 19-åring begynte Christina gradvis å droppe møtene, gå på fester og være mer med folk utenfor miljøet. Troen ble som en byrde for henne.

– Det gikk opp for meg at jeg ikke kunne kaste bort livet mitt lenger og tro at Jehova skulle fikse alt for meg. Uansett om det jeg levde for hadde vært sant, tenkte jeg at det ikke var verdt det. Jeg sluttet derfor å følge de kristne levereglene, men det førte til at jeg måtte bo for meg selv, forteller hun.

Christina flyttet til en leilighet i Haugesund, men følte seg mye ensom. Hun ville bort fra Haugalandet for å kunne få en ny start på livet, og bestemte seg for å flytte til sin onkel og tante i Gjøvik. Onkelen brøt med Jehovas vitner for mange år siden, og har siden vært ekskludert fra resten av trossamfunnet.

– Onkel og tante har vært fantastiske, og jeg setter utrolig stor pris på at de har stilt opp for meg. Det har vært en tung prosess. Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg skulle flytte til Gjøvik, sa de at dette kom til å bli ‹‹en sommer uten Christina››. Da gikk det opp for meg at jeg var blitt utstøtt fra min egen familie , forteller Christina.

– Jeg gråt fordi jeg visste at det mest sannsynlig var siste gang jeg så foreldrene mine

En fredag i april samlet hele familien seg for å ta farvel med Christina dagen før hun reiste avgårde til Gjøvik. Det ble en tårevåt avskjed.

– Det var helt fælt. Jeg gråt fordi jeg visste at det mest sannsynlig var siste gang jeg så foreldrene mine. Jeg ble fortalt at jeg skulle være fornuftig, tenke på Jehova og at jeg kunne komme tilbake hvis jeg angret. Det fikk meg til å slappe helt av og tenke at jeg aldri kommer til å gå tilbake til Jehova. Det var egentlig en god følelse.

Før trossamfunnet rakk å fryse henne ut, valgte Christina å trekke seg fra Jehovas Vitner. Det har snart gått to måneder siden hun tok den vanskelige avgjørelsen, men hun angrer ikke et sekund.

– Jeg har mistet mamma og pappa selv om de er i live. Men det er deres valg. Det å faktisk kunne gjøre det jeg vil nå, er sinnsykt stort for meg, sier hun.

Jehovas vitner markerer ikke fødselsdager fordi de mener det er en hedensk skikk som ikke tjener Gud. 20-åringen feiret dermed bursdagen sin for aller første gang i sommer.

– Det var utrolig spesielt og helt overveldende. Jeg føler at jeg er født på ny, smiler Christina.

– Tror du fremdeles på Gud i dag?

– Nei. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få velsignelse fra Jehova, men jeg har det mye bedre uten religion. Nå kan jeg endelig leve livet jeg har drømt om.

Karmøynytt har vært i kontakt med foreldrene til Christina Lægreid, men de ønsker ikke å kommentere saken.