For disse er øl lidenskap – Hnytt

Siste:

FØRSTE BATCH: Porteren var det første ølet JAGE brygget. De har én flaske igjen av ølet, som høstet mye skryt blant kompiser.
FØRSTE BATCH: Porteren var det første ølet JAGE brygget. De har én flaske igjen av ølet, som høstet mye skryt blant kompiser.
Ivar Benjamin Østebø

For disse er øl lidenskap

Interessen for øl har økt i rekordfart i Norge. IPA er ei lenger et fremmedord, og flere og flere av oss har en onkel som brygger eget. Her kan du bli kjent med noen av de mange på Karmøy som ser på drikken som en lidenskap.

ØL. Maltet korn, humle, gjær og vann er de definerte ingrediensene som i følge Store norske leksikon definerer denne drikken som gjennom århundrer har påført både gleder og sorg verden over. Men der stopper også likhetene, skal vi tro de lærde.

– Jo mer du tilsetter og gjør med ølen, jo større spenn vil du få på smaker. Utgangspunktet er de fire ingrediensene, men utover det er det uendelig med variasjoner og muligheter. Det er ekstremt stort sprang på det som kan kalles øl, sier Jan Egil Gundersen.

Han blir betegnet som Karmøys største «øl-nerd», og driver bloggen Jan Egils ølblogg.

En ny verden

– Det høres nok litt klisjé ut, men det har vært en helt ny verden av smak, sier Gundersen. Han er åkrabu, en familiefar i 30-årene med skjegg og sixpence. For ham er øl en lidenskap, en interesse som først ble vekket for fem-seks år siden.

– Jeg hadde en kollega som var interessert. Før det var det egentlig bare spørsmålet om hvilken pils du skulle velge når du handlet i butikken. Han tok meg med på Vinmonopolet – jeg var ikke klar over at det fantes øl der en gang. Jeg tok med litt forskjellig, smakte det, og da var det egentlig gjort.

Etter dette begynte han å skrive om øl. Først på sin egen Facebook-side, senere på en dedikert blogg.

– Jeg hadde ikke tro på at det skulle bli noe særlig interesse for det. Jeg tenkte kanskje det kom til å være et par venner og bekjente. Men det tok jo litt av. Det gikk ikke lange tiden før det begynte å bli ganske stort. Nå er det tre og et halvt år siden jeg startet den siden, og det har bare økt i interesse, sier Gundersen.

(Saken fortsetter under bildet)

«ØLNERD»: Jan Egil Gundersen er å anse som en av de fremste ølekspertene på Karmøy. Åkrabuen både blogger og brygger.

Skjeggete mannfolk

Han er, i likhet med mange av de andre i «gamet», en mann i 30-årene med ikke ubetydelige mengder ansiktshår. Han bekrefter langt på vei stereotypen, men mener dette er en trend som gradvis løses opp.

– Jeg er vel så nær den stereotype øl-interesserte mannen du kom tidligere. En mann mellom 30 og 50 med skjegg og – uten at jeg har klart å opparbeide med akkurat den – ølmage, som var standarden. Det merket jeg de første årene på festivaler. 80 prosent falt kanskje i den gruppen. Men i det siste har du sett at det begynner å bre mer om seg. Det er spredning på alder, flere kvinner kommer inn. Du har flere dyktige kvinner i bryggebransjen i Norge, sier Gundersen, som bemerker at han har sett lite av sistnevnte på Karmøy.

Og selv om han kjenner flere av dem som driver på Karmøy, er det ikke like lett å kartlegge noe antall.

  Er du interessert i store biler er det klart du ser store biler i oppkjørselen. Dette med å brygge hjemme skjer dette oftest i en bod, et kjøkken eller en garasje.

(Saken fortsetter under bildet)

JAGE: De driver på amatørbasis, men garasjen til Jan Kåre Johannessen (t.h.) er effektivt sett både bar og bryggeri. Her med makker Geir Roar Tveit.

Garasjebryggerne

Og det er nettopp i en garasje Geir Roar Tveit og Jan Kåre Johannessen driver. Men selv om de kun driver på hobbybasis, er det langt ifra et simpelt opplegg de har. Om de kvalifiserer til forskertittel er uklart, men det er ingen tvil om at forskning inngår i prosessen.

– Vi skriver logger over alt vi gjør. Når det hives oppi, hvor lenge det ligger oppi. Det går litt tid. Det er mye planlegging. Sitte og lage oppskrifter, prøve og huske erfaringer vi har gjort. Du har mange forskjellige typer malt du kan mikse, forskjellige typer humle og gjærtyper. Dette skal du få til å treffe, sier Johannessen.

Sammen har de brygget flere forskjellige variasjoner, til «byggesett»-kit fra Altibrygg til egenkomponerte øltyper med kreative ingredienser. Som Gundersen påpeker tidligere i denne artikkelen, finnes det mange variasjoner av øl. I sin stout – en mørk type – har JAGE tilsatt appelsinskrell, smågodt og rørslynge.

– Den har fått vanvittig mye skryt av de som har smakt den.

(Saken fortsetter under bildet)

MALT: Til dette brygget har JAGE-guttene blandet flere forskjellige typer malt som her males.

Justere PH-verdier

Det neste på lista for JAGE er en ny type IPA (India Pale Ale). De har ikke smakt New Englang IPA selv, men hører mye skryt om øltypen. Det innebærer justeringer på surhetsnivå.

– Vi må justere vannet vi har oppi, tilsetningsstoffer for å senke PH-verdier og forskjellig.

– Dere er på det nivået, altså?

– Vi er ikke der ennå, men vi er på vei.

Forskere eller ikke, et håndverk har det uansett blitt for de to gutta på Sevland.

Vi prøver å finpusse prosessen, finne noen bedre måter gjøre ting på enn det som står på A4 arket. Hvis du i tillegg sitter igjen med en god batch, er det prikken over I-en. Det er det som er supert, sier Geir Roar Tveit.

– Det er det som er skoi, synes jeg. Få frem noe annet enn det som står på posen. Noe særegent, noe som bare er vårt.

(Saken fortsetter under bildet)

Når kompisene kommer på besøk for å smake er det alvor. Tilbakemeldingene samles i dette smaksskjemaet, som brukes videre i jakten på det perfekte brygg.

Kompissmaking er alvor

JAGE driver i likhet med de fleste andre i Karmøy på hobbybasis, og selger dermed ikke ølet de brygger. Det viktigste markedet er venner og kjente.

– Det er kjekt å få kompiser til å smake. Vi har kosekvelder her – serverer har nye brygg til smaking.

Og selv om tonen antageligvis er lystig på disse kveldene, er kompissmakingene ramme alvor. De har nemlig trykket opp evalueringsskjema til nettopp disse kveldene, skjema de bruker videre i utviklingen av nye brygg.

– Det beste er kosen, vil jeg si. Sette seg ned å smake, ta en flaske. Tenke «Yes, den har jeg lagd selv». Å høre at andre synes det er bra også. Det blir personlig. Alt du hiver oppi får du en smak utav. Det er det som gjør det spennende. Her kan du forske hvis du vil det.