Siste:

Ivar Benjamin Østebø

Når tryggheten trues

– Vi må tørre å ta til motmæle, tørre å vise følelser, tørre å reagere når noen kommer med holdninger og utsagn som burde være begravet for lenge siden, skriver journalist Paul André Sommerfeldt.

KOMMENTAR: Vi som ferdes rundt på Karmøy og Haugalandet trenger stort sett ikke bekymre oss over vår egen sikkerhet. Ikke sjelden er det påtakelig hvor fredelig og trygt det føles å bo her, når man ser hvordan terror, krig og konflikt raser rundt om i verden. Med en romantisk tilnærming liker vi gjerne å se på øya vår som en fredet plett skjermet av Nordsjøen. Med små Kardemommebyer på rekke og rad.

Sannheten er imidlertid ikke fullt så rosenrød, selv om vi naturligvis skal være glad for at vi stort sett har det trygt og godt her vi bor. I ukens Karmøynytt kan du lese saken om en mann som opplevde det som ikke skal skje, da han var på vei hjem fra en nyttårsfest natt til første nyttårsdag. Brått blir han overfalt og slått ned av tre gjerningsmenn i sentrum av Kopervik. Tilsynelatende en uprovosert handling med blind vold, der verbale utsagn ifølge offeret kan  tyde på at overfallet hadde et rasistisk motiv.

Slike handlinger er både triste og feige, uansett hvem de rammer. Ekstra trist blir det likevel når en av de som har kommet til Norge for å oppsøke tryggheten, opplever at tryggheten frarøves. Flyktningene er kanskje blant de mest sårbare i samfunnet vårt, ikke minst på grunn av den lasten de selv drar med seg fra landet de har flyktet fra.

Som karmøybuer har vi et kollektivt ansvar for å ta vare på og inkludere våre nye landsmenn. Statsministeren snakket i sin nyttårstale i fjor om hverdagsintegrering. Et nytt ord som understreker at integreringen ikke kun foregår på et overordnet, politisk nivå. Den viktigste jobben er det du og jeg som må gjøre. Være seg i klasserommet, på korøvelsen, i idrettshallen eller i kassen på Kiwi for den del.

På den måten kan vi være med på å skape holdninger som bryter ned fremmedfrykt og fordommer som fortsatt eksisterer i nærmiljøet vårt. Vi må tørre å ta til motmæle, tørre å vise følelser, tørre å reagere når noen kommer med holdninger og utsagn som burde være begravet for lenge siden. Det gjelder både på sosiale medier, men kanskje enda viktigere på de arenaene hvor det koster mer eller til og med føles litt flaut å heve stemmen. Det som sies med utropstegn på Facebook bør man ha mot nok til å si også andre steder i det virkelige liv.

I 2017 burde vi ha kommet så langt at hudfarge ikke spiller noen rolle for tryggheten om man ferdes alene på nattetid. Dessverre viser den omtalte episoden at også hverdagsrasismen lever i beste velgående. At Karmøy stort sett har lyktes godt i integreringsarbeidet må ikke bli en hvilepute for verken politikerne eller innbyggerne. Hverdagsintegreringen må tas på alvor og føres videre dersom kommunen fortsatt skal være et fyrtårn på dette feltet.

Teksten er ukens leder i Karmøynytt.