Siste:

 Babymatkurset til Margit Vea har blitt populært. Her er både mødre, fedre og barna med, men Vea skulle gjerne sett at flere fedre var med på kurset. – Det er samme pris for en eller to foreldre. En betaler bare for hvert barn, sier Margit Vea. Foto: Edgar Bachel
Babymatkurset til Margit Vea har blitt populært. Her er både mødre, fedre og barna med, men Vea skulle gjerne sett at flere fedre var med på kurset. – Det er samme pris for en eller to foreldre. En betaler bare for hvert barn, sier Margit Vea. Foto: Edgar Bachel

– Matindustrien tar mange snarveier

Margit Vea anbefaler ikke å kjøpe babymat eller grøt i butikken. Hun vil heller at folk skal lage sunn og god babymat fra bunnen av. Etter nyttår starter hun opp nye kurs.

HELSE: Karmøybuen Margit Vea tilbyr babymatkurs jevnlig både på Karmøy og i Haugesund. Etter nyttår starter hun opp med nye kurs. På kurset har de fokus på rene råvarer uten sprøytemiddelrester og syntetiske tilsetningsstoffer. De lager blant annet babygrøt og middagsmoser.

– Det er mye godt vi kan lage som ikke er brød. Det er mange barn som får problem med korn ganske tidlig. Matindustrien er på synkende grunn og tar mange snarveier. Vi må velge mat som ikke er ødelagt, og som er produsert på en helsevennlig måte. For å unngå en del plager, så er det best å ta skjeen i egen hånd og gjøre mer selv.

Vea har inntrykk av at flere og flere prøver å lage hjemmelaget mat til barna. Økt fokus i media samt mange bøker og informasjon på internett er noen av årsakene til at flere er mer bevisste.

– Når flere og flere opplever at barna har problemer med magen og sliter med dårlig immunforsvar, så begynner de å bli mer obs på det. Den yngre generasjonen begynner å våkne merker jeg. En dame fortalte meg at hun hadde fått Toro hele oppveksten, men hun ville ikke at barna sine skulle ha det. Det blir flere og flere syke folk, og flere barn utvikler allergier og intoleranser.

Hjernevasket 

Margit Vea mener man ikke må gi opp så fort hvis barnet ditt sier at de ikke liker en matvare. – Barn lærer å like den maten de blir tilbudt, sier hun. Foto: Thor Brødreskift
Margit Vea mener man ikke må gi opp så fort hvis barnet ditt sier at de ikke liker en matvare. – Barn lærer å like den maten de blir tilbudt, sier hun. Foto: Thor Brødreskift

Hvis barna selv hadde fått valgt hva de skulle spise, så tror hun at de hadde hatt et mer spennende kosthold. På babymatkurset gir hun gode tips om gode råvarer og hvordan en kan kombinere babyens mat med det familien ellers spiser.

– Barn lærer å like den maten de blir tilbudt. Vi gir jo barna våre det som er tyngst å fordøye først, nemlig masse korn. Barn burde fått grønnsaker og kraft i starten og ventet med grøten. Det er ikke sikkert de trenger grøt en gang. I mange land spiser ikke barn grøt. Det er bare vi i Norge om er så hysteriske på den grøten.

– Vi har blitt hjernevasket gjennom flere tiår. Jeg er veldig kritisk til kostråd i dag som anbefaler lettmat og soyamargarin. Vi spiser bare mer og mer dårlige produkter istedenfor å spise skikkelig, ren naturlig mat. Jeg er opptatt av at unge ikke skal få i seg giftstoffer. Det ser vi har følger for både tarmflora og sykdommer, legger hun til.

– Hva er så ille med den babymaten du får kjøpt i butikk?

– De fokuserer veldig mye på næringsstoffene, men det er veldig lite liv i maten. Maten har vært gjennom en hard behandling og en lang reise. Den inneholder ikke viktige mikroorganismer som kroppen er avhengig av. Når de bare fokuserer på næringsstoffer, men tar vekk en viktig del av kosten, så er ikke det helt bra.

Hun trekker også frem babygrøten som en får kjøpt i butikken.

– For det første er det mye søtning i denne grøten, men det finnes også en grøt som inneholder syntetisk vanilje. I tillegg finner en mye skummetmelkpulver noe jeg synes er helt hårreisende. Det er tungt å fordøye for de små barna og ikke noe jeg ville laget grøt av.

Fattig tarmflora

Gjennom babymatkurset ønsker hun å gjøre folk trygge på at de klarer å lage maten selv. Hun vil vise hvor enkelt det kan gjøres i en travel hverdag.

– Når vi har blitt hjernevasket gjennom flere tiår, så blir vi veldig usikre. Folk tenker automatisk at det er så vanskelig og mye arbeid. Det er flere som er veldig usikre, og som ikke har laget så mye mat før, men da begynner vi bare i en ende og tar litt av gangen. En trenger ikke gape over alt på en gang. Jeg opplever at mange har stor glede av å gi barna hjemmelaget mat. Det er en stor trygghet å vite hva som er i maten.

Barn i Norge og vestlige land har en fattig tarmflora. Vea mener at foreldrene selv bør bygge opp sin egen tarmflora slik at en overfører en sunn tarmflora til barna. Etter nyttår starter hun også opp med kurs for gravide samt de som planlegger å få barn.

– Vi skal ha fokus på hvilken mat som gir de gravide de stoffene som de trenger, og som styrker helsen. Det er også bevist at det motvirker depresjon, som ofte har sammenheng med tarmhelsen vår. Ved å ha et riktig kosthold blir en styrket både fysisk og psykisk.

– Har du inntrykk av at gravide ikke får i seg den næringen som de trenger? 

– Ja, mange. De får kanskje beskjed om at de skal ta b12, men de får ikke beskjed om hva de skal spise for å få b12. Noen sliter også med jernmangel, men de får ikke opplyst hva de skal spise for å få jern. De tar derfor jerntabletter, som for mange kan føre til forstoppelse. Det tyder jo på at det er noe i tarmen som ikke fungerer, så det å ta jerntabletter er kanskje ikke så lurt. 

På babymatkurset lager de blant annet grøt og middagsmoser. Foto: Thor Brødreskift.
På babymatkurset lager de blant annet grøt og middagsmoser. Foto: Thor Brødreskift.

Kokkekurs for barn 

I disse juletider arrangerer hun kokkekurs for barn hvor barna blant annet får lage ulike typer julekonfekt, juletapas og byggrynsgrøt.

– Jeg starter med å servere dem gløgg slik at de får lære litt om julekrydder. Det er ikke alle som drikker opp, men det er noe med at de skal få bli kjent med ulike krydder som vi bruker i julen.

– Hvordan opplever du nysgjerrigheten deres?

– Det er ikke sikkert de spiser alt selv, men de er veldig åpne og positive til å lukte og smake på alt. Om de ikke drikker gløggen første gangen, så kan det være de drikker den neste gang. Barn må tilvenne seg ulike smaker, så det er viktig å ikke gi opp og konkludere med at barnet ditt ikke liker det.