Kritisk fase for Helganes – Hnytt

Siste:

Koordinator i Flyplassutvalget, Caroline Stensland.
Koordinator i Flyplassutvalget, Caroline Stensland.
Terje Emil Johannessen

Kritisk fase for Helganes

–Vi er inne i en kritisk fase. Rapporten om mulige alternative driftsformer for Haugesund Lufthavn, Karmøy er først klar medio mai, halvannen måned forsinket. Om den ikke justeres i innspurten, er den etter vår vurdering meget svak.

HELGANES: Det var Caroline Stensland, mulighetsutvikler i Haugaland Vekst IKS, som fredag oppsummerte status for arbeidet med driftsformen for flyplassen i rådet for Haugaland Vekst. Den kritiske måneden er mars 2018 , da avtalen med Lufthavnutvikling AS går ut.

Samferdselsdepartementet har allerede sagt nei til å gjennomføre et pilotprosjekt for anbudsutsetting av driften.  I utkastet til rapport som Flyplassutvalget har fått innsyn i, er to alternative driftsmodeller utredet.

–Vi vurderer utredningen som svak. Utenlandstrafikken er ikke vurdert i det hele tatt. Det samme gjelder forretningsmodellen. Vi er meget misfornøyd med prosessen. Rapportens innhold samsvarer ikke med mandatet og blir derfor et svakt beslutningsgrunnlag for departementet, sa hun.

Utgangspunktet

Flyplassutvalget og rådet I Haugaland Vekst IKS har ønsket utredet tre driftsalternativer for Helganes på lang sikt, hvorav to av dem vil muliggjøre visjonen om en sterkere flyplass i regionen vår:

1) Avinor overtar hele driften av flyplassen.

2) Avinor eier flyplassen og er konsesjonshaver, men driften blir satt ut på anbud.

3) Lokalsamfunnet overtar flyplassen, gjerne i form av et offentlig-privat samarbeid.

Drømmescenariet

Et pilotprosjekt som «Vestlandets lavprisflyplass» er drømmescenariet for oss haugalendinger. Østlandet har to lavprisflyplasser, Rygge og Torp. Helganes burde ha tilsvarende rolle for Vestlandet. En slik satsing innebærer imidlertid sterk vektlegging av å utvikle og øke utenlandstrafikken, noe som etter alt å dømme ikke passer inn i Avinors planer. Annerledes kan vi ikke tolke statsselskapets signaler gjennom lang tid.

–Vi haugalendinger er med god grunn bekymret for flyplassen vår, sa Stensland. Arbeidet med å sikre rutene, også utenlandsrutene, har derfor høyeste prioritet.

–En samlet region står bak dette arbeidet og vi har håpet på å få til en balansert og objektiv vurdering av alternativene. Alt tyder på at vi ikke får dette til gjennom departementets utredning, advarte hun.  Haugaland Vekst møter dette ved å utarbeide egne SWOT-analyser av modellene. Stensland & Co utarbeider også en egen faktabank om Helganes.

Et stort potensial

–Flyplassen vår har et stort økonomisk potensial som  inngangsporten for lavprisselskaper til hele Fjord-Norge. HAU kan vise veien blant annet gjennom innovative løsninger for ruteutviking. GONordic er for eksempel et nytt konsept som kan ta makten fra flyselskapene; her er mange muligheter som vi ønsker å ta skikkelig tak i, sa hun. Haugaland Vekst hadde frist til 2. mai med å gi tilbakemeldinger om utkastet til rapport.  Selskapet har til hensikt å gjøre sin nye infobank om flyplassen tilgjengelig samtidig som departementet publiserer sin Helganes-rapport. Den endelige avgjørelsen om hvordan driften skal organiseres etter 2018, kommer i høst.

 

I stridens hete skal vi ikke se bort fra at Regjeringen velger å etterkomme Haugalandets ønske om en midlertidig løsning. To års forlengelse av den nåværende avtalen ville gi begge parter et pusterom og en mulighet for å etterfylle drivstoff. Alle haugalendinger har bitt seg merke i at det i den blå blå regjeringsplattformen står at «(regjeringen vil) legge til rette for at kommuner og private kan delta i utvikling i og rundt flyplasser.»

 

Fakta

 

  • I 2003 ble Lufthavnutbygging AS (LUB) etablert av eierkommunene i Haugaland Kraft, og de investerte omtrent 90 millioner kroner i forlengelse av rullebanen. Disse midlene skulle tilbakebetales til LUB gjennom tax free- og parkeringsinntekter, noe som gjorde utenlandstrafikken til selve nøkkelen for å få regnskapet til å gå opp.

 

  • Lokale krefter sørget for ruteveksten på Haugesund Lufthavn, Karmøy fram mot toppnoteringen i 2013.

 

  • LUB-avtalen har ikke vært spesielt økonomisk gunstig for eierne. Selv om LUB i 2006 ble solgt til private eiere, har inntektene til og med 2011 blitt brukt i markedsarbeidet for å videreutvikle flyplassen. Det er ingen mulighet for at midlene regionen har gått inn med blir tjent inn igjen før avtalen utløper.

 

  • Allerede i 2010 ble det utført et mulighetsstudie for videre drift av HAU. Så sent som i 2014 var Avinor og LUB i positive samtaler om å få på plass en ordning, men siden har det skjært seg gang etter gang.

 

  • Våren 2014 stoppet samarbeidet opp. ESA, EFTAs overvåkningsorgan, sa på sin side i 2015 at LUB-avtalen ikke er lovstridig, slik enkelte hadde hevdet. Tilføringene til HAU var ikke ulovlig statsstøtte.