Siste:

Vil undervise hele mennesket

SITT SJETTE ÅR: Graciela Kristiansen går i disse dager inn i sitt sjette år som daglig leder for Steinerskolen i Haugesund. Foto: Paul André Sommerfeldt.

– Vi underviser ikke hodet, men mennesket, sier daglig leder Graciela Kristiansen ved Steinerskolen i Haugesund. Læreren fra Argentina går i disse dager inn i sitt sjette år som daglig leder for en skole som tør å tenke annerledes om hvordan en skoledag skal være.

– Hva vil du si er den største forskjellen mellom Steinerskolen og den offentlige grunnskolen? 

– En forskjell er at  vi har en annen progresjon i skolegangen og skoledagen er ganske annerledes. Vi jobber periodevis, det vil si at de to første fagtimene hver dag kalles hovedfag. I tre eller fire uker i ungdomsskolen fordyper elevene seg i ett fag hver dag. Så er det spisepause – og etter det kommer øvelsesfag som matematikk, fremmedspråk, gym, håndverk og eurytmi, som er et fag vi kun har i Steinerskolen. Vår metode er en kombinasjon av rytme, bevegelse og former. Vi har en horisontal rytme i hovedfag som går over en periode og en fast rytme når det gjelder skoledagen. Vi begynner med det intelektuelle, som går over i øvelsesfag og til slutt praktiske fag. Vi har heller ikke lærerbøker. Det er læreren som formidler undervisningsstoffet, og vi er en karakterfri skole. Det betyr ikke at elevene ikke får en vurdering, men de får det som et brev til foreldre når de er små og til seg selv når de blir større. De får også avgangsvitnemål og stiller på lik linje med andre elever i offentlig skole. Selv om vi har en annen progresjon, kommer vi til de samme kompetansemålene både i 7. og 10. klasse.

Hva er din bakgrunn?

– Jeg kommer opprinnelig fra Argentina, er utdannet lærer og flyttet til Norge hvor jeg har tatt Waldorf 1 som videreutdanning. I fjor tok jeg ledelse- og organisasjonsutvikling i Oslo gjennom en organisasjon som kjenner godt til Steinerskolen. Jeg har vært daglig leder her siden 2010, og går inn i det sjette året nå.

Hva er det med steiner-filosofien du blir fascinert av?

– Først og fremst menneskesynet, som er veldig bra. Vi underviser ikke hodet, men mennesket. Det gjør vi for å takle både tanker og følelser.  Vi prøver å utvikle den viljen elevene trenger for å gi dem lyst til å lære. Målet er at når vi er ferdige med vår oppgave her på skolen, så skal elevene fortsatt ha denne lysten til å lære.

– Hvordan har antallet elever vært de siste årene?

– Antallet blant de som begynner i 1. klasse er veldig stabilt. Vi har ikke så store klasser, ca 15-16 stykker. Antall elever totalt har vært veldig stabilt de siste årene. Men vi har også bevegelse slik som andre skoler. Noen slutter i 7. klasse og går over til andre skoler i 8. klasse, mens andre kommer til oss.

– Hva er mest spennende med skolestart?

– Åh, det er mye som er spennende! Det er så mange forventningsfulle barn og kjekt å treffe dem igjen etter ferien. Så er det gøy å se at det har skjedd noe gjennom sommeren, noen har plutselig blitt «store» jenter eller gutter. Det å treffe barna igjen, og se at de gleder seg til å begynne på skolen, er flott. Neste uke får vi besøk av en vennskapsskole i Armenia som kommer på besøk til oss. Før sommeren var vår 10. klasse på besøk der på skoletur. Dette er veldig lærerikt med to vidt forskjellige kulturer som møtes,  og det gir elevene mulighet til å treffe virkeligheten på en annen måte. De blir konfrontert med andre måter å leve på og kan holde kontakten etterpå.

– Hva er det elever tar med seg herfra, sammenlignet med de som går gjennom skoleløpet i den offentlige grunnskolen?

– Jeg vet ikke om jeg kan sammenligne med den offentlige skolen, siden jeg aldri har jobbet der selv. Men vi får høre av mange tidligere elever at undervisningsmetoden vår for noen fungerer mye bedre, og har gjort det lettere for dem å lære.

En del skoler sliter med gjentakende mobbeproblematikk. Hvordan er dette hos dere?

– Konflikter finnes alle steder – også vi har situasjoner vi må gripe inn i og gjøre noe med. Vi har en handlingsplan mot mobbing og en gruppe vi kaller trivselskomité som tar seg av disse sakene. Så vi jobber hele tiden for at det skal bli null mobbing på skolen. Så snart vi oppdager det, setter vi i gang tiltak for å løse konflikter. Noen ting kan løses der og da, men dersom det er nødvendig kaller vi foreldrene inn på banen.

Hvilke lærere er det som jobber der?

– Det er en god blanding. Noen er gjerne ferdigutdannet og begynner her. Andre har jobbet en annen plass, men alle må ta steinerskolepedagogikken. Vi har også noe vi kaller for «mentorordning» for nye lærere. Det vil si at vi setter en lærer med litt lengre erfaring som mentor for de nyansatte.

Hvordan forholder Steinerskolen seg til de kommunale skolebudsjettene og eventuelle kutt i disse?

– Alt som har med spesialundervisning er noe vi samarbeider med kommunen om. Skjer det kutt her, påvirket det naturligvis også oss. Ellers får vi 85 % statstilskudd, resten dekkes av det foreldrene betaler.

Hva kan du si om de estetiske fagene og deres plass i Steinerskolen?

–  De estetiske fagene er en meget viktig del av vår pedagogikk. Det handler ikke bare om å tegne og male et eller annet, men om det å utvikle viljen til å lære i forbindelse med fag. Vi jobber mye tverrfaglig. På den måten blir det estetiske en integrert del av de vanlige fagene. Vi har også et veldig stort fokus på friluftsliv. Elevene på laveste trinn går tur hver mandag. 4. klasse drar til en bondegård en gang i måneden. 5. og 6. klasse får «sykkel-lappen», 7. klasse drar på kanotur, 8. klasse på rideleir, 9. klasse på seiltur og 10. klasse drar på geologitur. Så har vi naturuke i 1. til 4. klasse. Da foregår all undervisning ute i naturen – en uke om høsten og en om våren. Siste dagen har vi noe vi kaller for «natursti» med poster som lages av 6. klasse.

Opplever du at folk har et riktig eller galt inntrykk av Steinerskolen?

– Det varierer veldig, men vi ser at mange ikke vet helt hva vår pedagogikk består av og gjerne tror at vi holder på med andre ting enn det vi gjør. Men det som er viktig, er at foreldrene går inn i pedagogikken og at de er bevisst på det valget de har gjort for sine barn. At de stiller seg på lag med skolen i forhold til pedagogikken. Hvis elevene kommer med andre forventninger, kan det ta lengre tid å venne seg til vår pedagogikk og vår måte å arbeide på. Men det går som regel ikke så lenge før de er inne i rytmen.